Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Teknisk Frekvensforvaltning Frekvenstillatelser Spektrumstillatelse
Sist oppdatert

Spektrumstillatelse

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) beskriver bruksrettigheten som følger av en spektrumstillatelse ved angivelse av båndbredde, plassering i frekvensspekteret, geografisk virkeområde, tillatelsens varighet og spektrumsmasken. Ønsker tillatelsesinnehaver å bruke frekvensene på en måte som krever større grad av beskyttelse fra andre frekvensbrukere enn det som følger av spektrumstillatelsen, må innehaver koordinere eller inngå avtaler om bruksbegrensninger med andre tillatelsesinnehavere.

1. Spektrumstillatelsenes geografiske virkeområde

Frekvensene tildeles hovedsakelig for bruk til terrestrielle radiotjenester på norsk landterritorium med unntak av Svalbard, Jan Mayen og norske biland. I noen frekvensbånd er det åpnet for søknader om regionale frekvenstillatelser. Aktører som ønsker tilgang til landsdekkende blokker kan søke om alle de regionale blokkene i et bånd.

2. Frekvensblokkenes båndbredde

Nkom baserer blokkinndelingen på europeiske eller andre internasjonale rekommandasjoner eller nasjonalt fastsatte kanalplaner der slike finnes. I tillegg tar Nkom hensyn til frekvensgrensesnittet i standarder eller andre relevante tekniske spesifikasjoner når vi foretar blokkinndeling. Nkom vil også ta hensyn til den minste båndbredden som noen har ytret ønske om tilgang til.

Det fremgår av publiserte oversikter hva som er den minste båndbredden det kan søkes om tilgang til i de ulike frekvensbåndene. Aktører som ønsker tilgang til større båndbredder kan søke om flere sammenhengende blokker.

3. Spektrumstillatelsenes varighet

Nkom tildeler spektrumstillatelser med en varighet som ligger i intervallet 8-25 år. Varigheten fastsettes med henblikk på forhold som radioutstyrets forventede økonomiske levetid og antagelser om investeringshorisont. I den konkrete avgjørelsen med hensyn til varighet kan det også tas hensyn til at de ulike tillatelsene i deler av eller hele frekvensbånd skal utløpe samtidig. Begrunnelsen for dette er at det vil bidra til å forenkle en eventuell overgang til annen bruk av båndene i fremtiden.

4. Teknisk beskrivelse av spektrumstillatelsen og fleksibilitet

Beskrivelse av båndbredde, plassering i frekvensspekteret, geografisk dekningsområde og varighet er ikke tilstrekkelig til å definere grensene mellom ulike brukeres rettigheter fullt ut. Den tekniske beskrivelsen definerer spektrumstillatelsen ytterligere ved å presisere grensen for hva den enkelte bruker kan gjøre. Nkom angir hovedsakelig rettigheten som følger av en spektrumstillatelse ved å definere spektrumsmasken på grensen av tildelt frekvensblokk.

Den tekniske avgrensningen tar utgangspunktet i den bruken som fremstår som den mest aktuelle i dag. Dersom det skulle bli aktuelt med annen bruk som påvirker (forstyrrer) andre tillatelsesinnehavere i større grad enn bruk innenfor de tekniske rammene av tillatelsen, kreves koordinering med eller samtykke fra dem som blir berørt.

Den som ønsker å bruke frekvensene på en måte som krever større grad av beskyttelse mot forstyrrelser fra andre frekvensbrukere enn det som følger av grensen mellom tillatelsene, må selv sørge for slik beskyttelse gjennom koordinering eller avtaler om bruksbegrensninger. Nkom refererer til slik koordinering som privat koordinering.

Nkom stiller ikke krav om at avtaler inngått som en konsekvens av privat koordinering skal notifiseres eller på annen måte legges frem for Nkom. Nkom vil likevel forholde seg til den som etter spektrumstillatelsen er innehaver når Nkom fører tilsyn. Følgelig kan man si at den som tilegner seg rett til å utnytte frekvenser ved inngåelsen av privat koordineringsavtale har insentiv til å nedfelle denne retten skriftlig slik at retten kan dokumenteres.

Oversikt over regioninndeling i frekvensbånd.