Norske frekvensressurser forvaltes av Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom. Målet er å tildele riktig mengde spektrum til riktige tjenester til riktig tid. Det er også et mål å skape forutsigbarhet for brukerne. Nkom følger den teknologiske utviklingen, tjenesteutviklingen og ulike samfunnsbehov tett.

- Frem mot 2030 tror vi det vil skje endringer i bruken av ulike ekomtjenester og kommunikasjonsløsninger som vil påvirke våre veivalg for forvaltningen av ressursene, sier avdelingsdirektør, avdeling for spektrum i Nkom, John-Eivind Velure.

Hva forventer vi?

I tillegg til at vi ser en internasjonal trend der stadig flere frekvensressurser allokeres for mobilkommunikasjon, tror Nkom at det vil skje større endringer frem mot 2030 på områdene innenfor radiolinje, kringkasting, lyd- og bildeproduksjon og satellittkommunikasjon. 

  • Radiolinje vil også i fremtiden være en viktig del av den digitale grunnmuren, og vil være et viktig bidrag til å gi alle tilbud om høyhastighets bredbånd. For å møte dette behovet må spektrumseffektiviteten økes i eksisterende, og eventuelt nye, radiolinjebånd.
  • Når det gjelder TV-kringkasting og lyd- og bildeproduksjon, står Nkom foran et viktig veivalg om bruk etter 2030. Nkom ser det som høyst aktuelt at deler av frekvensområdet som TV (via bakkenettet) og lyd- og bildeproduksjon bruker i dag, blir tilgjengelig for bruk for mobilkommunikasjon etter 2030.
  • På området for satellittkommunikasjon tror vi at lavbanesatellitter vokser frem som et godt kommersielt alternativ til andre bredbåndsforbindelser, som kan bidra til å nå målene om godt og raskt bredbånd til alle.

Nkom har også vurdert fremtidsutsiktene til et utvalg andre radiokommunikasjonstjenester, men der er vår konklusjon at det vil skje mindre endringer i frekvensbehov og bruk mot 2030. Les våre vurderinger av fremtidsutsiktene 

Hva er løsningen?

Økt etterspørsel etter spektrumsressurser, kan ikke enkelt løses ved å gi flere ressurser til en tjeneste. Mer frekvenseffektiv teknologi og mer effektive løsninger for frekvensdeling er nødvendig. Frem mot 2030 vil Nkom vurdere nye metoder for å gi tillatelser til frekvensbruk. Hvordan kan vi gjøre mest mulig effektive tildelinger, både for søker og myndighet? Kan vi overlate mer av ansvaret for å unngå skadelig interferens til brukerne, eller er det behov for detaljplanlegging fra myndighetenes side?  
 
- Vi legger frem hva vi tror er fremtidsutsiktene mot 2030, men vi vil gjerne bli utfordret av markedet. Innspill, synspunkter og diskusjon er veldig velkomment og viktig for oss, slik at vi har best mulig grunnlag for å gjøre de rette valgene mot 2030, sier Velure. 

Mottatte innspill

Nkoms vurderinger etter innspill fra markedet

Nkom har bedt om innspill fra markedet på våre vurderinger slik at vi har best mulig grunnlag for å gjøre de rette valgene. Med hensyn til innspillene vi har mottatt, har vi gjort noen presiseringer, og vi gir her våre oppdaterte vurderinger.

Vår vurdering er at de største endringene frem mot 2030 vil skje innenfor områdene for radiolinje, TV-kringkasting, lyd- og bildeproduksjon og satellittkommunikasjon. Du kan se våre kommentarer under. Nederst på siden finner du revidert veivalg for frekvensforvaltningen mot 2030.

Radiolinje

Etter Nkoms vurdering vil radiolinje være en viktig del av den digitale grunnmuren fremover, og vil være et viktig bidrag til å gi alle tilbud om høyhastighets bredbånd. Vi mener spektrumseffektiviteten må økes i eksisterende, og eventuelt nye, radiolinjebånd. Vi tror ikke 6 GHz-båndet vil bli brukt til radiolinje når vi kommer til 2030. I høringen har vi fått flere innspill om at det fortsatt vil være behov for frekvensressurser til radiolinje i lave bånd som for eksempel 7 GHz. Telenor sier også i sitt innspill at de sannsynligvis vil beholde radiolinjer i 6 GHz-båndet også etter 2030.

Nkom er ikke uenig i at det fortsatt vil være behov for frekvensressurser i lave bånd også etter 2030. 8 GHz-båndet vil fortsatt være tilgjengelig for radiolinje, og vil trolig kunne dekke dette behovet. Når det gjelder 6 GHz-båndet pågår det arbeid internasjonalt for å avgjøre videre bruk av dette båndet. Videre bruk av 6 GHz-båndet vil avhenge av utfallet av dette arbeidet, og om radiolinje eventuelt kan sameksistere med nye tjenester i båndet. Nkom ser det som lite sannsynlig at det vil bli tildelt frekvensressurser i 6 GHz-båndet til nye radiolinjehopp etter 2030.

TV-kringkasting og lyd- og bildeproduksjon

Når det gjelder TV-kringkasting og lyd- og bildeproduksjon, står Nkom foran viktige veivalg om bruk av frekvenser etter 2030.

TV-kringkasting
Nkom ser ikke behov for nye frekvensressurser til TV-kringkasting frem mot 2030, og at det etter 2030 vil være naturlig å se på om deler av frekvensressursene som i dag benyttes til TV skal benyttes til andre tjenester. Vi ser også at det er behov for, allerede før 2030, å vurdere om deler av frekvensressursene som i dag benyttes til TV bør benyttes til andre formål for å sikre mest mulig effektiv frekvensbruk. I høringen har vi fått innspill på at det vil være behov for frekvensressurser til TV-kringkasting frem til 2030, men også etter 2030. Et argument for dette er beredskapshensyn.

Når det gjelder behovet for frekvensressurser frem mot 2030 vil det være naturlig å se på utviklingen for lineær TV i årene som kommer. Det ligger i Nkoms samfunnsoppdrag å vurdere hvilken bruk som gir mest mulig effektiv frekvensutnyttelse og samfunnsnytte, og slike vurderinger må gjøres kontinuerlig. I en slik vurdering vil også sameksistens mellom ulike tjenester være et viktig punkt.

Når det gjelder bruken av frekvensressursene etter 2030 vil Nkom følge, og bidra i, internasjonalt harmoniseringsarbeid for å finne den mest hensiktsmessige bruken. Når det gelder beredskapshensyn, ser vi at ny teknologi som for eksempel mobilvarsling vil kunne avhjelpe bortfall av TV-kringkasting. Beredskapsspørsmålet er imidlertid sammensatt og må vurderes i en større sammenheng der også andre myndigheter enn Nkom har ansvar. Derfor vil fremtiden for TV-kringkasting over bakkenettet være avhengig av en helhetlig vurdering der flere faktorer enn effektiv frekvensutnyttelse blir hensyntatt.

PMSE lyd (trådløse mikrofoner)
Trådløse mikrofoner bruker i dag hovedsakelig frekvenser innenfor frekvensbåndet 470-694 MHz. Dette frekvensbåndet er tildelt TV-kringkasting, men trådløse mikrofoner benytter frekvensene på sekundær basis. Dette betyr at brukere av trådløse mikrofoner må tilpasse bruken til kringkasting. Denne sameksistensen fungerer veldig godt. En slik sameksistens mellom trådløse mikrofoner og primærtjeneste vil ikke være mulig dersom 470-694 MHz-båndet blir tildelt til mobil.

Vi har fått innspill i høringen på at det derfor vil være viktig å ha et tilfredsstillende alternativ på plass før frekvensbåndet allokeres til mobil i sin helhet. Nkom anerkjenner behovet for PMSE, og siden dette ikke er et særnorsk problem, vil vi jobbe for å finne løsninger internasjonalt.

Noen av innspillene foreslår konkrete frekvensbånd som kan allokeres til trådløse mikrofoner allerede nå. Nkom vil gjøre vurderinger rundt bruken av disse frekvensbåndene, men også her vil det være hensiktsmessig å se hen til internasjonal harmonisering. Det er ikke sikkert det er ønskelig å lage særnorske allokeringer, både med hensyn til tilgang på utstyr og pris.

Satellittkommunikasjon

Nkom tror at lavbanesatellitter vokser frem som et godt kommersielt alternativ til andre bredbåndsforbindelser, som kan bidra til å nå målene om godt og raskt bredbånd til alle. Innspillene vi har fått i høringen når det gjelder satellitt støtter i hovedsak Nkoms vurderinger. Nkom blir samtidig i et innspill advart mot et for ensidig fokus på lavbanesatellitter fremover, fordi geostasjonære satellitter også vil spille en viktig rolle fremover. Nkom er enige i dette. Beskyttelse av jordstasjoner som mottar i noen spesifikke frekvensbånd er også nevnt i innspill til høringen. Nkom vil i stor grad støtte oss på internasjonal harmonisering når det gjelder beskyttelse av jordstasjoner.

Særlig om lokal radiokringkasting på FM

Regjeringen ønsker at det fortsatt skal være lokalradiokringkasting på FM frem til 2031. Det er gitt tillatelser til dette som gjelder til 31. desember 2026. Det har vært et spørsmål om tillatelser for perioden 2026 til 2031 skal lyses ut for nye interessenter, eller om tillatelsene skal forlenges. Da Nkom la frem Veivalg for frekvensforvaltningen mot 2030 høsten 2022, hadde Kommunal- og distriktsdepartementet informert Nkom om at det vil bli utlyst en ny konsesjonsrunde. Nkom uttalte derfor i Veivalg for frekvensforvaltningen mot 2030, at Nkom ville starte dette arbeidet, og som en del av arbeidet utrede mulighetene for større fleksibilitet for lokalradiobransjen. Blant annet kunne det være aktuelt å regulere tilgang via forskrift.

På slutten av året 2022 uttalte et stortingsflertall at tillatelsene skal forlenges. En forlengelse innebærer imidlertid begrensinger for å få etablert en slik fleksibel regulering av lokalradio på FM, fordi forutsetningene for en forlengelse er en videreføring av gjeldende tillatelser. Det er derfor på nyåret 2023 ikke gitt hvordan tillatelser fra 2026 til 2031 skal gis eller hvordan forvaltningen skal skje.