Hva er offentlig støtte til bredbåndsutbygging?

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har ansvaret for ordningen med offentlig støtte over statsbudsjettet til utbygging av bredbånd. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en fordelingsnøkkel utarbeidet av KDD i samråd med Nkom.

Offentlig støtte er et virkemiddel for å stimulere til utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut digital infrastruktur. I slike områder kan stat, fylkeskommune og kommune gi offentlig tilskudd til utbygging av bredbånd, etter gitte kriterier. Denne støtten er i utgangspunktet konkurransevridende og dermed ulovlig i henhold til EØS-avtalen. For at offentlig støtte til bredbåndsutbygging skal være lovlig, så foreligger det et sett regler for offentlig støtte som må følges. Disse reglene omtales videre som statsstøtteregelverket.

Informasjonsfilm

Nkom har laget en kort informasjonsfilm som gir deg en rask oversikt over offentlig støtte til bredbåndsutbygging.

Merk følgende, fra og med 2022 er det et nytt krav om at støtten som tildeles må gi minimum 100 Mbit/s. I filmen ved 1 minutt og 17 sekunder sies det 30 Mbit/s, det skal fra 2022 være 100 Mbit/s. 

Retningslinjer 2022

KDD utformer årlig de nasjonale retningslinjene i samråd med Nkom. Retningslinjene er utarbeidet med utgangspunkt i statsstøtteregelverket og nasjonale føringer. Retningslinjene for 2022 er inkludert i KDDs oppdragsbrev til fylkeskommunene, som ble sendt 28. februar 2022. 

Retningslinjene for 2022 finner du her

Tildeling av midler for 2022

I 2022 er det bevilget totalt 304.648.000 kroner i statlig støtte til ordningen.

Tabellen under viser fylkesvis fordeling for 2022.

Fylkeskommune

Fordeling 2022

Statlig støtte 2022 i kr

Agder

3,7 %

11 253 274

Innlandet

19,7 %

59 886 523

Møre og Romsdal

4,3 %

13 222 081

Nordland

13,1 %

40 019 974

Oslo

0,2 %

759 433

Rogaland

4,4 %

13 542 696

Troms og Finnmark

6,5 %

19 734 428

Trøndelag

12,3 %

37 620 657

Vestfold og Telemark

6,6 %

19 968 276

Vestland

8,0 %

24 469 568

Viken

21,1 %

64 171 089

Totalt

 

304 648 000

 

Informasjon om tildelinger 2014 - 2021

Se interaktiv rapport

Illustrasjon av rapport
Illustrasjon av rapport

 

Her finner du informasjon og retningslinjer for tidligere tildelinger.
Denne informasjon er viktig dersom du forvalter midler tildelt under tidligere års tildelinger.

Reduser kostnadene i utbyggingsprosjektene med Ekomportalen

Ekomportalen er en del av bredbåndsutbyggingsloven og skal bidra til å redusere kostnadene og miljøpåvirkningen, samt styrke bærekraften, i bredbåndsutbyggingsprosjekter. Dersom kommunene/fylkeskommunene har gode rutiner på å rapportere til Ekomportalen i henhold til registreringsplikten i loven, vil en kunne få økt gjenbruk av infrastruktur og legge til rette for mer samordning av bygge- og anleggsarbeid. Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å benytte Ekomportalen aktivt for å redusere kostnadene i utbyggingsprosjektene. Som bieffekt vil dette også kunne gi inntekter eller redusere egne kostnader. Det forventes for øvrig at Ekomportalen kan bli et obligatorisk krav i fremtidig bredbåndsstøtteordning.

Mer informasjon om Ekomportalen og bredbåndsutbyggingsloven

Bredbåndsutbyggingsloven på Lovdata

Spørsmål om Ekomportalen kan sendes til ekomportalen@nkom.no.

Dekningskart og dekningsinformasjon fra Nkom

Det er dekningsdata for 2021 som er siste gjeldene dekningsundersøkelse. Nkom offentliggjør årlige dekningstall i oktober. Dekningstallene er tilgjengelig i interaktiv kartløsning, i tillegg til filer for nedlastning.

I kartløsningen dekningskart.nkom.no er det mulig å finne detaljert dekningsinformasjon for det enkelte bygg ved å zoome inn. Her ligger det også mulighet for å velge forskjellige kartlag avhengig av teknologi og hastighetsklasser.

Dekningsdata med oversikt over alle bygg kan lastes ned som csv-filer under.

Filene viser rådata for alle bygninger i Norge i .csv format. Hver bygning har verdien 0 eller 1 for hver hastighetsklasse der 0 representerer ingen dekning og 1 representerer dekning. Disse filene vil være nyttige for å sikre at utbyggingen kun skjer til støtteberettigede husstander og virksomheter. Merk at en kan filtrere bort bygningstyper basert på feltet «byggtype» i henhold til SSBs standard for bygningstype.

Kartfil Alle_teknologier viser all dekning per husholdning.

Kartfil kablet inneholder alle kablede nett, ikke trådløse nett som FWA (Fixed wireless access) eller husstander dekket med FTB (Fast trådløs bredbånd). Frem til og med 2022 er i utgangspunktet ikke slike trådløse nett («FWA») for leveranse av bredbånd ikke godkjent som NGA-tjenester (>30 Mbit/s).

For eventuelle tilbud/løsninger basert på trådløst nett (FWA), skal det i tilbudet dokumenteres at løsningen, basert på lokale dekningsanalyser, vil gi stabilt høy kapasitet også ved høy belastning i nettet, jf. rapporten Krav til statsstøttede trådløse bredbåndsaksessnett 

Kartfil nodsl viser dekning per husholdning dersom man ser bort fra DSL/kobbernettet. Det er inntil videre ikke tillatt å bygge ut nett med statsstøtte til kunder som i dag har tilbud om VDSL med hastighet over 30 Mbit.

Feltene under forklarer datafeltene i csv-filene:

  • kommune_nr: kommunenummereringen
  • bygnings_nr: SSBs nummerering av bygninger
  • antall_inkluderte_boliger: antall inkluderte husstander i bygningen
  • nord: koordinat nord
  • ost: koordinat øst
  • byggtype: SSBs standard for bygningstype
  • 10 mbit: 0 eller 1
  • 30 mbit: 0 eller 1
  • 100 mbit: 0 eller 1

Sentrale frister – støtteordningen 2022

Ulike tidsfrister Hva
4 uker Det må gjennomføres en høring på Doffin om kommersielle planer for utbygging i ønsket område før dette kan etableres som et aktuelt utbyggingsprosjekt med statsstøttemidler. Høringen må vare minst 4 uker.
1. september 2022

Fylkeskommunens beslutning om hvilke prosjekter som skal få støtte, oversendes Nkom innen 1. september 2022.

Frister i anskaffelsesloven og forskriften

Frister for gjennomføring av konkurranse og kontraktsinngåelse.

4 uker Salg til sluttbruker kan først skje 4 uker etter at standardavtaler for grossisttilgang i det aktuelle utbyggingsområdet har ligget ute lett tilgjengelig på tilbyders nettsider.
6 måneder

Utbygger må tilby tilgang for tilgangskjøpere i minst 6 måneder før tjenesten kan kobles opp ovenfor sluttbrukere.

31. desember 2023 Avtale om utbygging for midler tildelt i 2022 må være inngått innen utgangen av 2023. I motsatt fall skal midlene tilbakebetales til KDD.
1. oktober 2024

Prosjekter som mottar tilskudd, skal være gjennomført innen 1. oktober 2024. Dersom dette ikke oppfylles, kan departementet kreve helt eller delvis tilbakeføring av de statlige midlene som inngår i de aktuelle prosjektene.

7 år

Minimumskrav for grossisttilgang

10 år Krav til oppbevaring i 10 år for alle registrerte opplysninger knyttet til det året tildelingen ble gitt.


Særskilte frister for tidligere års ordninger

Ulike tidsfrister Hva
31. desember 2021

Avtale om utbygging for midler tildelt i 2020 må være inngått innen utgangen av 2021. I motsatt fall skal midlene tilbakebetales til KDD.

7. april 2022

Prosjekter som mottok tilskudd fra tildeling i 2020 skal være ferdigstilt.

31. desember 2022 Avtale om utbygging for midler tildelt i 2021 må være inngått innen utgangen av 2022. I motsatt fall skal midlene tilbakebetales til KDD.
1. oktober 2023 Prosjekter som mottok tilskudd fra tildeling i 2021, skal være gjennomført innen 1. oktober 2024.

Mal for sluttrapportering av 2020-midler og 2021-midler

Statsstøtteregelverket og krav til lovlig offentlig støtte

Gjennom EØS-avtalen er Norge bundet av statsstøtteregelverket i EU/EØS-området. Offentlig støtte til bredbåndsutbygging regnes som konkurransevridende, og i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 (1), er det i utgangspunktet forbudt. For at offentlig støtte til bredbåndsutbygging skal være lovlig, så foreligger det et sett regler for offentlig støtte som må følges. Disse reglene omtales videre som statsstøtteregelverket.

ESAs krav til lovlig offentlig støtte

For at en ordning med offentlig støtte skal være lovlig, må den enten notifiseres hos ESA (EFTAs overvåkningsorgan) som en egen støtteordning, eller meldes inn under gjeldende gruppeunntaksforordning.(No 651/2014 COL), heretter kalt GBER

ESA har utarbeidet retningslinjer for statsstøtte til rask etablering av bredbåndsnettverk (heretter ESAs retningslinjer). Retningslinjene må leses i sammenheng med GBER eller gjeldende notifisering for støtteordningen.

Det er også utarbeidet nettsider av EU og ESA med svar på ofte stilte spørsmål vedrørende bruken av gruppeunntaket.

EUs nettside          ESAs nettside

Statlig støtte kan kreves tilbakebetalt

Fylkeskommunen/kommunen har ansvaret for å sikre at offentlig støtte til bredbånd blir brukt i tråd med kravene i GBER, eller ESA-notifisering (statsstøtteregelverket).

Dersom det gis støtte som håndteres i strid med reglene for offentlig støtte, så kan beløpet kreves tilbake. ESA kan til enhver tid undersøke tildelinger de siste 10 årene av eget initiativ eller som følge av en klage. En eventuell tilbakekreving av et beløp, vil kunne berøre både fylkeskommune, kommune og utbygger. 

Det er derfor viktig at ansvarsforholdet for støtteregelverket tas inn i avtalene som fylkeskommunen/kommunen inngår med utbyggerne. Nkom har laget forslag til kontraktstekster som du finner her.

Dersom fylkeskommunen/kommunen selv velger å utarbeide tekst om dette i kontrakten, er det viktig at punktene slik de fremkommer i de foreliggende forslagene, blir berørt tilstrekkelig og tilsvarende.

Detaljerte krav til lovlig støtte

Detaljerte krav til lovlig støtte

Fra GBER artikkel 52 og kapitlene I til III, sammenfattes kravene til lovlig støtte i følgende underpunkter som vi informerer om her. Dette er ikke å anse som en uttømmende beskrivelse av regelverket, men en sammenfatning av de viktigste punktene. 

Kartlegge markedet

Fullstendig informasjon om krav til kartlegging av markedet finner du her (GBER art. 52 nr.3 og ESAs retningslinjer pkt 3.3 avsnittene 69 til 73)

Årlig foretar Nkom en kartlegging av bredbåndsdekningen på husstandsnivå i Norge, også kalt dekningsundersøkelsen. På bakgrunn av denne informasjonen produseres det kartgrunnlag over bredbåndsdekningen for hver enkelt kommune. For å anvende støttemidlene, må prosjekteier undersøke at det ikke for det aktuelle området allerede foreligger et bredbåndstilbud eller planer om kommersiell utbygging de nærmeste tre årene.

Hva er eksisterende infrastruktur i området?

Dersom det finnes tilbud til husholdninger og virksomheter med en hastighet på 30 Mbit/s eller høyere per i dag, så er det ikke grunnlag for å bygge ut med offentlig støtte. Dersom det eksisterende tilbudet har lavere hastighet, så kan det være grunnlag for å bygge ut med offentlig støtte.

Kartlegging av utbyggingsplaner i de kommende 3 år

Det må kartlegges med en høring i markedet, om det foreligger planer for å bygge ut bredbånd med en nedlastningshastighet på 30Mbit/s eller høyere, definert som Neste Generasjons Aksessnett (NGA), i det aktuelle området. 

Nærmere spesifisering av NGA finnes i GBER artikkel 2 punkt 138 – se også ESAs retningslinjer pkt. 3.1 og 3.3.

Høring på Doffin i fire uker

Høringen skal gjøres ved en veiledende kunngjøring på Doffin i fire uker (se «the broadband State aide rules explained» pkt. A-4.2 på side 72), samt ta kontakt med bredbåndstilbydere som opererer i området.

Definisjon av investeringskostnader

Investeringskostnader er kostnader til utbygging av bredbånd, og ikke drift. (GBER art. 52. nr 2) Midler fra den offentlig støtteordningen kan ikke gå til kostnader akkumulert i planleggingsfasen av et utbyggingsprosjekt, eller til drift/vedlikehold av bredbåndsnett.

Investeringskostnader som kan få støtte er definert som kostnader til utbygging av:

  • passiv bredbåndsinfrastruktur
  • bredbåndsrelatert bygge- og anleggsarbeid
  • grunnleggende bredbåndsnett
  • neste generasjons aksessnett (NGA)

Krav til anskaffelsesprosessen

Prosessen med å finne tilbyder som kan bygge ut og operere infrastrukturen, skal gjennomføres i henhold til nasjonale regler om offentlige anskaffelser og GBER art. 52 pkt. 4. Overordnet skal det være en prosess som er åpen, ikke-diskriminerende og gir likebehandling, med objektive evalueringskriterier. Produktet som etterspørres skal være teknologinøytralt. 

Anskaffelsen skal gjøres på bakgrunn av det mest økonomisk fordelaktig tilbud. I enkelte tilfeller med få tilbud, så må tilbudene vurderes av et kompetent eksternt organ. Ved anskaffelser for å finne en tilbyder som skal bygge ut og operere infrastruktur, er det ikke tillatt å benytte prosesser med begrenset tilbudskonkurranse/anbudskonkurranse, eller å benytte konsesjonskontrakt som avtalegrunnlag.

Krav til grossisttilgang

Grossisttilgang er tredjepartstilgang/engrostilgang til infrastruktur.

I GBER artikkel 2 punktene 135-139 og artikkel 52 punkt 5, beskrives hva som ligger i kravet til grossist-tilgang. Oppsummert må tilbyder/utbygger som mottar offentlig støtte til utbygging av bredbåndsinfrastruktur, tilby bredest mulig aktiv og passiv grossisttilgang på rimelige og ikke-diskriminerende vilkår.

Valgmuligheter for sluttbruker

Bakgrunnen for kravet til grossisttilgang er at andre operatører i markedet skal kunne være med å konkurrere på produkter med den valgte tilbyder. Dette skaper en sunn konkurranse, valgmuligheter for sluttbruker og motvirker regionale monopol i markedet.

Grossisttilgang i minst sju år

Grossisttilgang skal gis i minst sju år, mens rettigheten til grossisttilgang til føringsvei og stolper skal ikke være tidsavgrenset.

Bredest mulig aktiv og passiv grossisttilgang

Bredest mulig grossisttilgang inkluderer, med utgangspunkt i nåværende teknologi, minst følgende produkter:

  • Fibernett: Tilgang til føringsvei, stolper, mørk fiber, fysisk eller virtuell fysisk tilgang til aksesslinjen (VULA) og bitstrømstilgang.
  • Kabel-TV-nett: Tilgang til føringsvei og stolper, og bitstrømstilgang.
  • Passiv nettinfrastruktur: Tilgang til føringsvei, stolper, mørk fiber, fysisk eller virtuell fysisk tilgang til aksesslinjen.
  • xDSL-baserte bredbåndsnett (kobber): Fysisk tilgang til aksesslinjen, bitstrømstilgang.
  • Mobilnett og faste trådløse nett: bitstrømstilgang, tilgang til master, til backhaul-nett.
  • Satellittbasert kommunikasjon: bitstrømstilgang.

Plikt til etablering av ekstra kapasitet i føringsveier

Der det gis offentlig støtte til etablering av føringsvei i bakken, skal den være stor nok til å romme minst ett ekstra kablet nett. Kapasiteten i slike føringsveier skal være tilstrekkelig til at det ekstra nettet kan bygges ut med enten punkt-til-punkt, eller punkt-til-multipunkt topologi, uavhengig av hvilken topologi utbygger selv velger.

Plikten til å etablere ekstra kapasitet i føringsveier gjelder også kablede deler av nett, der siste strekningen til sluttkunden er basert på for eksempel mobil- eller fast trådløs teknologi.

Kontraktsmaler for grossisttilgang

Bredbåndsbransjen har i samarbeid med Nkom utarbeidet et sett med kontraktsmaler for grossisttilgang. Kontraktsmalene kan benyttes som utgangspunkt for utarbeidelse av en avtale mellom utbygger og tilgangskjøpere i statsstøttede bredbåndsnett. Kontraktsmalene ligger som en samlet nedlastning og kan hentes ned her.

Rimelige og ikke-diskriminerende vilkår

Prisen for grossisttilgang skal bygge på prinsipper som står i prisveilederen. Salg til sluttbruker kan først finne sted 4 uker etter at standardavtaler har ligget lett tilgengelig på tilbyders nettsider. Forutsetningen for rimelige og ikke-diskriminerende vilkår, er at utbygger tilbyr tilgang for tilgangskjøpere i minst 6 måneder, før tjenesten kobles opp overfor sluttbrukerne.

Anskaffelsesprosessen

Utbygger må redegjøre overfor prosjekteier hvordan kravene om tilgangsforpliktelser skal oppfylles, eksempelvis i tilbudsskjema.

Tekstforslag til lovlige utbyggingskontrakter

Nkom har utarbeidet forslag til tekster som anbefales å brukes i kontrakter som inngås for utbygging av statsstøttet bredbåndsnett. Forslagene er utarbeidet slik at de klargjør ansvarsforholdet partene har, og sikrer at reglene for offentlig støtte er oppfylt.

I dokumentet "Forslag kontraktstekster" ligger følgende forslag til punkter:

  • Kontraktsforslag innledningsvis som regulerer motstrid mellom ulike dokumenter
  • Kontraktsforslag om krav etter støtteregelverket
  • Kontraktsforslag om plikt til å gi nødvendig informasjon i forhold til støtteregelverket (gjelder for støtteordningen til og med tildeling 2019)
  • Kontraktsforslag om plikt til å gi nødvendig informasjon i forhold til støtteregelverket (gjelder for støtteordningen fra og med tildeling 2020)

Vedlegg som må med i kontrakten

Følgende vedlegg bør inntas i kontrakten mellom fylkeskommune/kommune og utbygger:

  • KDDs retningslinjer for det året støtten blir tildelt
  • ESA-notifiseringen
  • GBER

Krav til registrering av offentlig støtte (ROFS)

Støttegiver skal melde inn i register for offentlig støtte enkeltprosjekter (ROFS), prosjekter som har fått tildelt 500 000 Euro eller mer i støttemidler. Fylkeskommunen har ansvaret for å melde dette inn i registeret for tildelinger fra og med 2018. 

Nærings- og fiskeridepartementet har utarbeidet en veileder om innmelding i ROFS Fylkeskommunene melder inn enkeltprosjekter som har fått tildelt offentlig støtte på 500 000 Euro eller mer i ROFS.

Kontaktinformasjon til fylkeskommuner

Kommuner som ønsker informasjon og hjelp til å søke om bredbandstilskudd, kan kontakte sin fylkeskommune. 

Liste over kontaktpersoner

Kontakt Nkom

Seniorrådgiver Anders Snøløs Topland 
e-post: ato@nkom.no
mobil: 47 78 70 97