Offentlig støtte til bredbåndsutbygging

Hva er offentlig støtte til bredbåndsutbygging?

Digitaliserings og forvaltningsdepartementet (DFD) har ansvaret for ordningen med offentlig støtte over statsbudsjettet til utbygging av bredbånd. Midlene fordeles til fylkeskommunene etter en fordelingsnøkkel utarbeidet av DFD i samråd med Nkom.

Offentlig støtte er et virkemiddel for å stimulere til utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt å bygge ut digital infrastruktur. I slike områder kan stat, fylkeskommune og kommune, etter gitte kriterier gi offentlig tilskudd til utbygging av bredbånd. Offentlig støtte er i utgangspunktet ulovlig i henhold til EØS-avtalen. For at slik støtte til bredbåndsutbygging skal være lovlig, foreligger det et sett regler for bruk av offentlig støtte som må følges. Disse reglene omtales videre som statsstøtteregelverket.

Reduser kostnadene i utbyggingsprosjektene med Ekomportalen

Ekomportalen er en del av bredbåndsutbyggingsloven og skal bidra til å redusere kostnadene og miljøpåvirkningen, samt styrke bærekraften, i bredbåndsutbyggingsprosjekter. Dersom kommunene/fylkeskommunene har gode rutiner på å rapportere til Ekomportalen i henhold til registreringsplikten i loven, vil en kunne få økt gjenbruk av infrastruktur og legge til rette for mer samordning av bygge- og anleggsarbeid. Kommuner og fylkeskommuner oppfordres til å benytte Ekomportalen aktivt for å redusere kostnadene i utbyggingsprosjektene. Som bieffekt vil dette også kunne gi inntekter eller redusere egne kostnader. Ekomportalen kan bli et obligatorisk krav i fremtidig bredbåndsstøtteordning.

Mer informasjon om Ekomportalen og bredbåndsutbyggingsloven

Bredbåndsstøtteordningen 2026

Ordningen fra 2026 er basert på ny notifisert ordning som ble godkjent av EFTA sitt overvåkningsorgan, ESA, i februar 2026. Selve vedtaket kan dere finne her. Ordningen gir nå ikke bare mulighet for å gi støtte til bredbånd på faste adresser, men også mulighet for å gi støtte til å bedre arealdekningen på mobil.

Fylkene har som tidligere ansvaret for å forvalte og tildele midlene i ordningen på oppdrag fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Retningslinjer for ordningen settes gjennom oppdragsbrevet fylkene mottar.

Nasjonale retningslinjer for 2026 finner dere her.

Tildeling av midler for 2026

I oppdragsbrevet fra DFD får fylkeskommunene informasjon om hvor mye støttemidler de er tildelt, her er oversikten for 2026:

Sentrale frister – støttemidler 2022 til 2025

Generelle frister uavhengig tildelingsår

Informasjon om bredbåndsstøtteordningen tidligere år

Her finner du informasjon og retningslinjer for tidligere tildelinger. Denne informasjon er viktig dersom du forvalter midler tildelt under tidligere års tildelinger. Nkom presenterer her en interaktiv oversikt over ferdigstilte prosjekter. 

Informasjon om prosjekter, lokasjon, grossisttilgang og kontaktinformasjon til utbygger finnes på side 4 i den interaktive oversikten.

Dekningskart og dekningsinformasjon fra Nkom

Det er dekningsdata for utgangen av 2024, publisert mai 2025, som er siste gjeldene dekningsundersøkelse. Dekningstallene er tilgjengelig i interaktiv kartløsning, i tillegg til filer for nedlastning (se under). 

Nye dekningsundersøkelse gjennomføres vinteren 2026 og resultatet forventes publisert i mai 2026.

I kartløsningen er det mulig å finne detaljert dekningsinformasjon ved å velge «område» lik «grid» og zoome inn. Her ligger det også mulighet for å velge forskjellige kartlag avhengig av teknologi og hastighetsklasser.

Dekningsdata med oversikt over alle bygg kan lastes ned som csv-filer under:

• Dekning2024_Alle_teknologier
• Dekning2024_Kablet
• Dekning2024_Fiber

Filene viser rådata for alle adresser i Norge i .csv format. Merk at en kan filtrere på hvorvidt adressene har helårsbolig eller fritidsbolig. Se spesifikasjonene for datafelt under.

Alle_teknologier viser all fast bredbåndsdekning per bygning, inkludert fast trådløst bredbånd (men eksklusive mobilt bredbånd).

Kablet viser dekning basert på kun kablede forbindelser

Fiber viser dekning kun for fiber

Feltene under forklarer datafeltene i csv-filene:

• Adrid: Adresseid, ref Matrikkelen
• Komnr: Kommunenummer
• Komnavn: Kommunenavn
• Fylke: Fylkesnavn
• Ertettsted: Adressen ligger i tettsted (1) eller er grisgrendt (0)
• Erbolig: Verdi lik 1 hvis adressen har bygninger med bygningstype som tilsvarer helårsbolig, dvs < 160.
• Erfritid: Verdi lik 1 hvis adressen har bygninger med bygningstype som tilsvarer fritidsbolig, dvs 161 - 163
• Nord: Koordinat nord
• Ost: Koordinat øst
• X mbit: Verdi lik 1 eller 0, dvs har/har ikke tilbud på angitt hastighet

Statsstøtteregelverket

Rettslig grunnlag

Offentlig støtte er som hovedregel ulovlig etter EØS-avtalen artikkel 61 nr 1. En støtteordning kan søkes godkjent som lovlig offentlig støtte gjennom en notifisering til ESA, som er EFTA sitt overvåkningsorgan, eller støtteordningen kan meldes inn under Gruppeunntaksforordning No 651/2014 COL (GBER).

GBER har forhåndsgodkjent visse støttetiltak som lovlig støtte og må følgelig ikke notifiseres. Kommisjonen har utarbeidet retningslinjer for bruk av statsstøtte til etablering av bredbåndsnettverk, som sammen med GBER utgjør en del av statsstøtteregelverket når det gjelder bredbånd. GBER har vært benyttet i ordningen fra 2018 til og med 2025. Her ligger alle versjonene av GBER fra den ble vedtatt i 2014. Det er versjon 1.7.2014, 1.8.2021 og 1.7.2023 som er de mest relevante i denne sammenheng.

Fra og med 2026 - ordningen, er GBER erstattet av en ny notifisert ordning. Ordningen ble godkjent i februar 2026. Godkjenningen og innholdet i denne kan en finne her. Ordningen er basert på kommisjonens retningslinjer om bredbåndsstøtte.

Offentlig støtte som er lovlig gjennom enten GBER eller en notifisering, må følge de regler og rammer som GBER eller en notifisering har satt. Fylkeskommunen tildeles midler årlig gjennom et tildelingsbrev fra DFD, og har ansvaret for å sikre at bruken av støttemidlene er i tråd med statsstøtteregelverket.

Detaljerte krav til lovlig støtte

Med endringene i GBER fra desember 2023 ble reglene for lovlig støtte justert og presisert ytterligere i forhold til forrige versjon (GBER juli 2022 i norsk rett). 

I art. 52 nr. 3. er terskelverdien på 100 Mbit/s er videreført, men i det støttede nettet er det et krav til at nedlastingshastighet er en tredobling av det eksisterende eller planlagte nettet. Krav til opplastingshastighet er fjernet. Dette følger av art. 52 nr. 6a). Videre er det i art. 52 nr. 4, innført en begrensning i retten til å gi støtte dersom det eksisterende nettet har lavere hastighet enn 100 mbit/s men at nettet kan oppgraderes uten vesentlige investeringer til å gi en nedlastingshastighet på 1 Gbit/s. 

Det kan gis støtte til både investering og drift, men det følger av art. 52 nr. 6 at prosjektet må medføre minst 70% investering i bredbåndsinfrastruktur. 

Det er innført et krav om regnskapsmessig skille hos støttemottakere i art. 52 nr. 11, slik at støttemidler som brukt til å bygge og drifte støttede nett klart kan identifiseres fra andre midler som støttemottakeren har til sin disposisjon. 

I art. 52 nr. 5 er prosessen for kartlegging og høring av markedet beskrevet. 

Videre er det i art. 52 nr. 6 krav om at det støttede nettet skal medføre en markant forbedring i forhold til det eksisterende eller troverdig planlagte tilbudet. Med markant forbedring stilles det krav til investeringsgraden i nettet og en betydelig ny funksjonalitet med henblikk på bredbåndstjenester, økt kapasitet og hastighet. I passiv infrastruktur må det gjøres betydelige investeringer.

I art. 2 avsnittene 134 til 139c er det definisjoner av uttrykkene som brukes i art. 52. I tillegg er det generelle bestemmelser i GBER kapittel 1 og 2, som eksempelvis går på at det ikke kan gis støtte til bedrifter med finansielle utfordringer, at det skal være en insentiveffekt ved støtten, krav til publiseringer på nasjonale eller regionale nettsider osv. De gjennomgås ikke i det videre her.

Krav til anskaffelsesprosessen

Prosessen med å finne tilbyder som kan bygge ut og operere infrastrukturen, skal gjennomføres i henhold til nasjonale regler om offentlige anskaffelser og GBER art. 52 pkt. 4. Overordnet skal det være en prosess som er åpen, ikke-diskriminerende og gir likebehandling, med objektive evalueringskriterier. Produktet som etterspørres skal være teknologinøytralt.

Anskaffelsen skal gjøres på bakgrunn av det mest økonomisk fordelaktig tilbud. I enkelte tilfeller med få tilbud, så må tilbudene vurderes av et kompetent eksternt organ. Ved anskaffelser for å finne en tilbyder som skal bygge ut og operere infrastruktur, er det ikke tillatt å benytte prosesser med begrenset tilbudskonkurranse/anbudskonkurranse, eller å benytte konsesjonskontrakt som avtalegrunnlag.

Hvor stort kan et prosjekt være?

Størrelse på støtteprosjektet må ikke overstiger 10 millioner Euro. Dersom et prosjekt overstiger denne størrelsesordenen, må det etableres en kontroll – og tilbakebetalingsordning.

Grossisttilgang er tredjepartstilgang til infrastruktur

I GBER artikkel 2 punktene 135-139 og artikkel 52 punkt 8 og 9, beskrives hva som ligger i kravet til grossist-tilgang. Oppsummert må tilbyder/utbygger som mottar offentlig støtte til utbygging av bredbåndsinfrastruktur, tilby bredest mulig aktiv og passiv grossisttilgang på rimelige og ikke-diskriminerende vilkår.

Det støttede nettet må i henhold til art. 52 nr. 8, gjøre tilgjengelig minst 50 % av kapasiteten for grossisttilgang og det må kunne gis tilgang til minst tre tilgangssøkere.

Grossisttilgang skal gis i minst 10 år, mens rettigheten til grossisttilgang til føringsvei og stolper skal ikke være tidsavgrenset. Dersom det gis grossisttilgang basert på VULA, skal tilgangen gis for levetiden til den infrastrukturen som VULA er erstatning for.

Bakgrunnen for kravet til grossisttilgang er at andre operatører i markedet skal kunne være med å konkurrere på produkter med den valgte tilbyder. Dette skaper en sunn konkurranse, valgmuligheter for sluttbruker og motvirker regionale monopol i markedet.

Oversikt over grossisttilgang for ulike teknologier

Bredest mulig grossisttilgang inkluderer, med utgangspunkt i nåværende teknologi, minst følgende produkter:

• Fibernett: Tilgang til føringsvei, stolper, mørk fiber, bitstrøm og fysisk eller virtuell fysisk tilgang til aksesslinjen (VULA).
• Kabel-TV-nett: Tilgang til føringsvei og stolper, og bitstrømstilgang.
• Passiv nettinfrastruktur: Tilgang til føringsvei, stolper, mørk fiber, fysisk eller virtuell fysisk tilgang til aksesslinjen.
• Mobilnett og faste trådløse nett: bitstrømstilgang, tilgang til master, til backhaul-nett.
• Satellittbasert kommunikasjon: bitstrømstilgang.

Ekstra føringsveier

Der det gis offentlig støtte til etablering av føringsvei i bakken (eksempelvis kabelrør), skal de være store nok til å romme minst tre kablede nett og ulike nettopologier.

Plikten til å etablere ekstra kapasitet i føringsveier gjelder også kablede deler av nett, der siste strekningen til sluttkunden er basert på for eksempel mobil- eller fast trådløs teknologi.

Prisen for grossisttilgang skal bygge på prinsipper som står i prisveilederen. Salg til sluttbruker kan først finne sted 4 uker etter at standardavtaler har ligget lett tilgengelig på tilbyders nettsider. Forutsetningen for rimelige og ikke-diskriminerende vilkår, er at utbygger tilbyr tilgang for tilgangskjøpere i minst 6 måneder, før tjenesten kobles opp overfor sluttbrukerne.

Omfanget av grossistforpliktelsen i nettet

Forpliktelsene som er gjennomgått over, gjelder for hele det subsidierte nettet, også den delen av nettet som har benyttet eksisterende infrastruktur. Dette følger av GBER art. 52 nr. 7. Støttemottaker (utbygger) og tilgangskjøpere kan benytte egne midler for å utvide nettet deres til tilgrensende områder på visse vilkår. Nærmere om disse vilkår følger av Kommisjonens retningslinjer avsnitt 138 i kapittel 5.2.4.4.1.

Forslag til kontraktsmal om grossisttilgang

Bredbåndsbransjen har i samarbeid med Nkom utarbeidet et sett med kontraktsmaler for grossisttilgang. Kontraktsmalene kan benyttes som utgangspunkt for utarbeidelse av en avtale mellom utbygger og tilgangskjøpere i statsstøttede bredbåndsnett. Kontraktsmalene ligger som en samlet nedlastning og kan hentes ned her.

Hva hvis reglene ikke følges?

Dersom det gis støtte som brukes i strid med reglene for offentlig støtte, kan beløpet kreves tilbake. ESA kan undersøke tildelinger de siste 10 årene av eget initiativ eller som følge av en klage. Det er derfor viktig at relevant dokumentasjon fra prosjektene arkiveres hos fylkeskommunen og kommunen. En eventuell tilbakekreving av et beløp, vil kunne berøre både fylkeskommune, kommune og utbygger.

Videre er det viktig at ansvarsforholdet for støtteregelverket tas inn i avtalene som fylkeskommunen/kommunen inngår med utbyggerne. Nkom har laget forslag til kontraktstekster som du finner her.

Dersom fylkeskommunen/kommunen selv velger å utarbeide tekst om dette i kontrakten, er det viktig at punktene slik de fremkommer i de foreliggende forslagene, blir berørt tilstrekkelig og tilsvarende.

Tekstforslag til utbyggingskontrakter

Nkom har utarbeidet forslag til tekster som anbefales å brukes i kontrakter som inngås for utbygging av statsstøttet bredbåndsnett. Forslagene er utarbeidet slik at de klargjør ansvarsforholdet partene har, og sikrer at reglene for offentlig støtte er oppfylt.

I dokumentet "Forslag kontraktstekster" ligger følgende forslag til punkter:

• Tekstforslag innledningsvis som regulerer motstrid mellom ulike dokumenter
• Tekstforslag om krav etter støtteregelverket
• Tekstforslag om plikt til å gi nødvendig informasjon i forhold til støtteregelverket (gjelder for støtteordningen fra og med tildeling 2020)

Vedlegg som må med i kontrakten

Følgende vedlegg bør inntas i kontrakten mellom fylkeskommune/kommune og utbygger:

• KDDs retningslinjer for det året støtten blir tildelt
• GBER

Krav til registrering av offentlig støtte (ROFS)

Støttegiver skal melde inn i register for offentlig støtte enkeltprosjekter (ROFS) prosjekter som har fått tildelt 500 000 Euro eller mer i støttemidler for prosjekter med midler fra 2023 eller tidligere. Fylkeskommunen har ansvaret for å melde dette inn i registeret for tildelinger fra og med 2018. Nærings- og fiskeridepartementet har utarbeidet en veileder om innmelding i ROFS.

MERK: For støtteprosjekter som er tildelt midler under GBER med de endringene som trådte ikraft i norsk rett i desember 2023, er grensen for å rapportere i ROFS senket til 100 000 Euro eller mer i støttemidler.

Kontaktinformasjon til fylkeskommuner

Kommuner som ønsker informasjon og hjelp til å søke om bredbåndstilskudd, kan kontakte sin fylkeskommune. 

Liste over kontaktpersoner

• Agder:
  Jostein Akselsen, jostein.akselsen@agderfk.no.
• Akershus:
  Kenneth Brødreskift, kennethbro@afk.no
• Buskerud:
  Igor Glisovic, igorgl@bfk.no
• Finnmark:
  Mona Halvari, mona.halvari@ffk.no
• Innlandet:
  Marianne Fjelltveit, marfel@innlandetfylke.no
  Egil Langseth, egilan@innlandetfylke.no
• Møre og Romsdal:
  Eivind Vartdal Ryste, eivind.vartdal.ryste@mrfylke.no
  Per Oterholm, per.oterholm@mrfylke.no
• Nordland:
  Svein Tosbotn, svetos@nfk.no
• Oslo:
  Thomas Bergøy Johansen, thomas.johansen@byr.oslo.kommune.no
• Rogaland:
  Eirik Østensjø Solaas, eirik.ostensjo.solaas@rogfk.no
• Telemark:
  Fredrik Solberg Gulløy, fredrik.solberg@telemarkfylke.no
• Trøndelag:
  Ellen Marie Bylund, ellby@trondelagfylke.no
• Troms:
  Kjetil Helstad,  kjetil.helstad@tromsfylke.no  
• Vestfold:
  Åse Lill Nordhus Barstad, aase.barstad@vestfoldfylke.no
• Vestland:
  Hans Inge Gloppen, hans.inge.gloppen@vlfk.no
  Kristin Arnestad, Kristin.Arnestad@vlfk.no
• Østfold:
  Igor Glisovic, igorgl@bfk.no

Kontakt Nkom

Seniorrådgiver Anders Snøløs Topland 
e-post: ato@nkom.no
mobil: 47 78 70 97