Ekomloven og ekomforskriften har regler som skal sikre at at informasjon som kan knyttes til ens person behandles konfidensielt og ikke gjøres kjent for uvedkommende. De viktigste bestemmelsene i denne sammenheng er reglene om kommunikasjonsvern og tilbyders taushetsplikt. 

Vi gir her en kort oversikt over hva elektroniske spor er, hvordan personvernet er ivaretatt gjennom regelverkene og hvilke regler som foreligger for behandling og utlevering av slike spor.

Hva er elektroniske spor?

Når vi bruker elektronisk kommunikasjon som mobiltelefon, fasttelefon, bredbåndstelefon og internett, etterlater vi oss elektroniske spor som i kortere eller lengre tidsrom lagres hos operatørene. Slike elektroniske spor kan være trafikkdata og signaleringsdata.

  • Trafikkdata, som blant annet er opplysninger om hvem du har ringt fra din telefon, hvem som har ringt deg, varighet av samtaler, sendte/mottatte SMS og hvilke basestasjoner du var tilknyttet når samtalene ble koblet opp. Trafikkdata kan også være logger fra oppkoblinger til internett, som informasjon om hvilket tidspunkt du har koblet deg til internett, hvilken IP-adresse som ble tildelt og hvor lenge denne adressen var knyttet til maskinen.
  • Signaleringsdata, som gir informasjon om hvilke basestasjoner en mobiltelefon er tilkoblet, selv når den ikke er i aktiv bruk, men påslått. Dette er informasjon som mobilnettet selv genererer for å kunne dirigere trafikk til og fra tilkoblet mobilt utstyr.

Tilbyders taushetsplikt

Det følger av ekomloven § 2-9 første ledd at tilbyder plikter å bevare taushetsplikt om ”innhold av elektronisk kommunikasjon”. Dette innebærer at tilbyder må sikre konfidensialitet overfor innhold i SMS, e-post, samtaler og lignende.

Taushetsplikten retter seg mot ”tilbyder og installatør”. Det følger av ekomloven at en som tilbyder skal regne både fysiske og juridiske personer som ”tilbyr andre tilgang til et elektronisk kommunikasjonsnett– eller tjeneste”.

Tilbyder har også taushetsplikt om ”andres bruk av elektronisk kommunikasjon”. Slik bruk betegnes gjerne som trafikkdata og inneholder opplysninger om hvem du har ringt, hvem som har ringt deg, lokasjonsdata, samt varigheten av samtalen. Slike elektroniske spor kan si mye om en persons bevegelser og atferdsmønster.

Opplysninger om tidspunkt for på- og avlogging med tilhørende IP-adresser vernes av taushetsplikten, likedan opplysninger om når en e-post er blitt sendt/mottatt, samt hvilke IP-adresser kommunikasjonen kan knyttes til.

Sletteplikt for trafikkdata og lokaliseringsdata

Alle tilbydere skal slette trafikkdata når disse ikke lenger trengs for enten å fakturere kunder eller å iverksette (effektuere) en kommunikasjon, eksempelvis å gjennomføre en samtale via mobiltelefon. Dette følger av ekomloven § 2-7 femte ledd. Unntak fra dette foreligger hvis den som bruker telefonen samtykker til at trafikkdata lagres lenger.

Fritak fra taushetsplikt

Etter straffeprosessloven § 118 første ledd og § 230 første og fjerde ledd kan retten og politiet anmode departementet om fritak fra den lovpålagte taushetsplikt. Denne oppgaven er delegert til Nkom.

Når utleveres trafikkdata?

Dersom trafikkdata fremdeles oppbevares hos tilbyder i henhold til lov og konsesjon, kan politi- og påtalemyndighet be Nkom om å frita tilbydere for taushetsplikten. Saken må omhandle straffbare forhold. Dette innebærer at i saker der politiet utøver sivilrettslige oppgaver har ikke Nkom anledning til å vurdere fritak.

Hver eneste anmodning som Nkom mottar vedrørende fritak fra taushetsplikten vurderes på selvstendig grunnlag mot straffeprosesslovens vilkår. I hver enkelt sak foretar Nkom en konkret avveining mellom hensynet til den personlige integritet og personvern mot politiets behov for bevis i straffesaker og samfunnets ønske om kriminalitetsbekjempelse. 

I vurderingen vektlegges hvor viktig elektroniske spor er for etterforskning av saken, og muligheter for å anvende andre etterforskningsmetoder. Dersom politi eller påtalemyndighet ønsker kommunikasjonskontroll må dette avgjøres etter reglene i Straffeprosessloven Kap. 16a.

Kompetansen til å gi fritak for slikt innhold er lagt til domstolene.

Når utleveres signaleringsdata?

Nkom behandler anmodninger om fritak fra taushetsplikten for signaleringsdata, knyttet både til enkelttelefonnumre og til hvilke mobiltelefoner som har vært tilknyttet basestasjoner i et gitt geografisk område i en gitt tidsperiode (basestasjonssøk).

Signaleringsdata kan gi informasjon om en mobiltelefons lokasjon også når denne ikke er i aktiv bruk. Innhenting av slik informasjon har etter Nkoms oppfatning sterke likhetstrekk med såkalt teknisk sporing, som er regulert i straffeprosessloven § 202 c, og sterke personvernhensyn gjør seg gjeldende i vurderingen av å gi fritak.

Når det gjelder anmodning om basestasjonssøk, foretar Nkom en vurdering av befolkningstetthet i det geografiske området det anmodes trafikkdata fra, det straffbare forholds alvorlighet og karakter, samt hvilken tid på døgnet begjæringen dreier seg om.

Følgelig gis fritak kun ved etterforskning av straffbare forhold med høy strafferamme der politiets behov er godt underbygget.

Forholdsmessighetsvurderingene som foretas tilsier også i de fleste tilfeller at ordinære trafikkdata bør innhentes og analyseres før det kan tas en reell vurdering av behovet for fritak fra taushetsplikten for signaleringsdata.

Når utleveres PUK-koder?

Spørsmålet om hvorvidt PUK-koder skal anses å være en del av ”elektronisk kommunikasjon”, og således omfattes av taushetsplikten etter ekomloven § 2-9, har vært gjenstand for en konkret vurdering. Samferdselsdepartementet har i brev til Nkom av 27.3.2009 konkludert med at PUK-koder inntil videre skal behandles som taushetsbelagte opplysninger etter ekomloven § 2-9, og at en eventuell endring av praksis ikke kan skje uten lovendring. Dette innebærer at politiet må ha fritak fra taushetsplikt fra Nkom for å kunne innhente disse opplysningene hos tilbyder.

Opplysninger som ikke er omfattet av taushetsplikt

Etter ekomloven § 2-9 tredje ledd er taushetsplikten ikke til hinder for at det gis opplysninger til politiet eller påtalemyndigheten om avtalebasert hemmelig nummer eller andre abonnementsopplysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse.

Såkalte ”IMEI-søk” omfattes av tredje ledd. Dette innebærer at informasjon om hvilke SIM-kort som kan knyttes til et IMEI-nummer og hvilke andre SIM-kort som har blitt benyttet i en mobiltelefon eller håndsett, kan kreves utlevert av politiet og påtalemyndigheten, uavhengig av taushetsplikten. Også informasjon om hvilket telefonnummer som kan knyttes til et SIM-kort, samt opplysninger om IMSI-nummer er unntatt taushetsplikt for politi- og påtalemyndighet.

Skjema for anmodning om fritak fra taushetsplikt

Begjæringer om fritak fra tilbyders taushetsplikt skal sendes inn med følgende skjema:

  • Skjema for anmodning om fritak fra taushetsplikt - Trafikkdata
  • Skjema for anmodning om fritak fra taushetsplikt - Basestasjonssøk
  • Skjema for anmodning om fritak fra taushetsplikt - PUK-koder

Alle anmodninger om fritak fra taushetsplikt skal fortrinnsvis sendes PGP-kryptert til firmapost@nkom.no.

Nkoms kontaktnummer for politiet ved spørsmål vedrørende fritak fra tilbyders taushetsplikt er 91 19 73 51.

For hastesaker utenfor normal arbeidstid skal politiet ringe 91 19 73 51 før skriftlig anmodning sendes. Oversendelsesmåte avtales da i hvert enkelt tilfelle.

Forutsatt at alle relevante opplysninger fremkommer i begjæringen vil saksbehandlingstid vanligvis være tre virkedager. Mangelfulle begjæringer avvises.

Adgang til å overprøve en beslutning fra Nkom

Nkoms saksbehandling i disse sakene er ikke omfattet av forvaltningsloven § 4 første ledd bokstav b og våre avgjørelser kan derfor ikke påklages etter forvaltningslovens regler. Retten har derimot en adgang til å overprøve våre avgjørelser. Dette følger av straffeprosessloven § 118 annet ledd. Nkom skal i slike tilfeller varsles, og gis anledning til å redegjøre for sitt standpunkt, jf. § 118 annet ledd.

Straffeprosessloven § 216b annet ledd bokstav d gir mulighet for politiet til å innhente trafikkdata uten samtykke fra Nkom.

Statistikk

Bruk av elektroniske spor i etterforskning og rettergang har vært økende de siste årene. I årene 2018 og 2019 behandlet Nkom henholdsvis 1785 og 2350 anmodninger om fritak fra taushetsplikt.