Nkom legger til rette for lokale nett i 3,8-4,2 GHz

3,8-4,2 GHz-området (3800-4200 MHz) er et viktig 5G-bånd med en stor tilgjengelig båndbredde, og som vil imøtekomme behovet for kapasitet for lokale og private nett. Frekvensbåndet kan bidra til å øke utbyggingen av høyhastighetsbredbånd, ved å gi lokale bredbåndsaktører en enkel tilgang til ressurser for å levere bredbånd over en fast, trådløs tilknytning FWA (Fixed Wireless Access).

Tilgangen til utstyr og bruk av båndet for lokale nett i andre land gjør båndet godt egnet også i Norge. Nkom vurderer også å tilrettelegge for lokale nett i andre frekvensbånd, blant annet 2,3 GHz- og 26 GHz-båndene. Hvorvidt, og i hvilken grad Nkom vil tilrettelegge for lokale nett også i disse båndene, vil blant annet være avhengig av behov og etterspørsel. Nkom vil både vurdere høringssvarene, og evaluere hvordan tilretteleggingen for lokale nett i 3,8-4,2 GHz-båndet har fungert i praksis, etter at det åpnes for bruk i løpet av 1. halvår i 2022.

Mer informasjon om Nkoms vurderinger av frekvenser til lokale nett finner du her

Om tilgangen til 3,6 GHz-båndet for lokale nett

Industri- og næringslivsaktører har i forbindelse med Nkoms arbeid med tildeling av 3,6 GHz-båndet argumentert for at de trenger tilgang til 3,6 GHz-båndet, som er et pionérbånd for 5G i Europa.

Det er ikke avsatt egne frekvenser til lokale nett i 3,6 GHz-båndet i Norge, men næringslivsaktører og virksomheter som har et særlig behov for tilgang til dette båndet, kan få tilgang via innehaverne. Dette er regulert ved en særlig tilgangsregulering, som pålegger innehavere av tillatelser i 3,6 GHz-båndet, å tilby etablering av 5G-nett og -tjenester, eller utleie av spektrum til industrien og andre private og offentlige virksomheter.

Nkom mener tilgang til 3,8-4,2 GHz-båndet til bruk for lokale nett vil kunne være et fullgodt alternativ til tilgangen som gis i 3,6 GHz-båndet.

Nærmere om 3,8-4,2 GHz-båndet

3,8-4,2 GHz-båndet er et standardisert og viktig bånd for 5G globalt, men er ikke regulert og harmonisert for mobilkommunikasjon i Europa.

Frekvensområdet er tildelt til kommersielle mobilnett i USA (3700-4200 MHz) og i Japan (3600-4100 MHz), og vurderes også frigjort i Kina (3600-4200 MHz). Mer informasjon om det her

Storbritannia (Ofcom) åpnet opp båndet for bruk til lokale og private nett i 2019 gjennom sitt rammeverk for deling av spektrum (Shared Access Licences). Til nå har Ofcom tildelt over 100 slike tillatelser og 3,8-4,2 GHz-båndet har vært det mest etterspurte frekvensbåndet de har tilgjengeliggjort til dette formålet.

I Sverige og Danmark vurderes også dette båndet brukt til lokale 5G-nett.

Nkom vurderer at utstyrstilgjengeligheten i 3,8-4,2 GHz-båndet er god og sammenlignbar med 3,6 GHz-båndet.

I Norge brukes frekvensbåndet til mottak fra satellitter på et fåtall faste jordstasjoner (geografisk avgrenset). Lokasjonene til disse er publisert i 5G-tildelingen av 2,6 GHz- og 3,6 GHz-båndene. Disse jordstasjonene vil bli beskyttet ved at Nkom tar hensyn til disse når vi vurderer og behandler søknader om lokale og private nett i 3,8-4,2 GHz.

Nkom vil også vurdere behovet for nabolandskoordinering.
Figur 1 illustrerer dagens frekvensbruk i båndet.

Høringstekst 38-42 - Figur 1 (002).png
Figur 1: Overordnet frekvensbruk i 3300-3400 MHz, 3400-3800 MHz og 3800-4200 MHz i Norge i dag


Generelt om tillatelser fra Nkom

Frekvensbånd til offentlig mobilkommunikasjon har som hovedregel blitt tildelt som nasjonale spektrumstillatelser der vilkårene bygger på internasjonal harmonisering. Nkom har lagt opp til en minimumsregulering av frekvensbruken, og aktørene har selv kunnet planlegge hvor de ønsker å plassere basestasjonene. For andre tjenester, som radiolinjer, benyttes i større grad sendertillatelser, hvor hvert enkelt senderpunkt må kontrolleres og godkjennes av Nkom før frekvensene kan tas i bruk.

Overordnet om forslag til ordning for tildeling av tillatelser

Nkom ønsker å forvalte de begrensede frekvensressursene i 3,8-4,2 GHz på en best mulig måte. Vi foreslår i utgangspunktet å gjøre tilgjengelig deler av 3,8-4,2 GHz for lokale nett, hvor interesserte aktører kan søke om å få tildelt en båndbredde på opp til 80 MHz.

Frekvensene vil bli tildelt til bruk på lokale, geografisk avgrensede områder med brukskrav som legger til rette for best mulig sameksistens mellom frekvensbrukere innad i båndet og i nabobånd.

For å sikre utnyttelse av frekvensene, vil Nkom kreve at tillatelsene må være tatt i bruk innen 12 måneder fra tillatelsene trer i kraft.

Det legges ikke opp til at mange lokale tillatelser og nett kan settes sammen for å fungere som landsdekkende tillatelser og nett, og det er ikke ønskelig at frekvensressurser til lokale nett skal benyttes til å tilby større dekningsflater. Nkom mener at slike behov dekkes best med nasjonale spektrumstillatelser.

To typer tillatelser for lokale nett

Nkom planlegger å tildele to ulike typer tillatelser for lokale nett:

  • Laveffektstillatelse med fleksibilitet til å plassere basestasjoner innenfor et definert geografisk område
  • Høyeffektstillatelse med definerte basestasjonslokasjoner

Laveffektstillatelse

Laveffektstillatelsen er tiltenkt private mobilnett, for eksempel for private mobilnett innendørs. Innenfor en radius på 50 meter fra en forhåndsgodkjent senterlokasjon kan innehaver fritt sette opp basestasjoner etter behov, med en maksimal utstrålt effekt på inntil 24 dBm EIRP, og maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på 18 dBm/5 MHz.

Flere laveffektstillatelser kan gis for å sikre dekning i et begrenset geografisk område.

Høyeffektstillatelse

Høyeffektstillatelsen er tiltenkt utendørs bruk til for eksempel fast, trådløst bredbånd, og for å dekke større områder som industriparker, havner og boliger. Denne tillatelsen gjelder godkjenning av én enkelt basestasjon med en maksimal utstrålt effekt på 42 dBm EIRP, og maksimal gjennomsnittlig spektral effekttetthet på 36 dBm/5 MHz.

I figuren under er de to ulike typene tillatelser illustrert.

For større industriparker vil det for eksempel være naturlig med en tillatelse som inkluderer både laveffektstillatelser og en eller flere høyeffektstillatelser.

Høringstekst 38-42 - Figur 2 (002).png
Figur 2: Illustrasjon av de to ulike typene tillatelser for lokale nett

 

Om sameksistens mellom lokale nett

Med en ordning for lokale tillatelser som beskrevet her, legger Nkom til rette for sameksistens mellom mange ulike aktører. I saksbehandlingen av søknader og tilhørende frekvensplanlegging, vil vi legge til rette for at lokale nett i minst mulig grad forstyrrer hverandre eller andre frekvensbrukere.

Det er viktig at søknaden i størst mulig grad gjenspeiler den faktiske bruken, slik at frekvensutnyttelsen blir best mulig. Laveffektssystemer vil kunne plasseres tettere og gjenbruke de samme frekvensene oftere, mens høyeffektstillatelser vil kreve større separasjon geografisk eller i frekvens.

I tidsdelt kommunikasjon (TDD) er synkronisering av eget og andres nett viktig for god frekvensutnyttelse. Ulike rammestrukturer kan ikke sameksistere uten geografisk adskillelse og/eller frekvenskrevende beskyttelsesbånd (se frekvenskompasset kap. 2.3. for ytterligere detaljer).

Likevel anser vi at lokasjonene for disse tillatelsene vil være geografisk separert og frekvensområdet så stort, at krav til synkronisering eller fast rammestruktur i utgangspunktet ikke vil være nødvendig.

Det kan bli satt krav til synkronisering på et senere tidspunkt, dersom det blir nødvendig av hensyn til effektiv bruk av frekvensressursene, eller i tilfeller hvor flere uavhengige tillatelser skal tildeles for bruk innenfor det samme geografiske området.

Forholdet til annen frekvensbruk

Som omtalt innledningsvis, består 3,8-4,2 GHz-båndet av totalt 400 MHz båndbredde. Denne relativt store båndbredden kan forvaltes på ulikt vis. Ved tildeling av tillatelser til lokale og private nett vil vi ta hensyn til eksisterende tjenester i frekvensbåndet og i nabobånd. Samtidig vil tilrettelegging for lokale og private nett sikre bedre utnyttelse av frekvensressursene og øke samfunnsverdien av frekvensbåndet.

For å beskytte satellittmottak, vil vi sikre sameksistens ved å ikke tillate, eller begrense, etablering av laveffektsstasjoner og høyeffektsstasjoner i nærheten av jordstasjonene.

Dette gjelder også på lokasjoner nær nabolandsgrenser, dersom Nkom ikke får til en koordinering med gjeldende naboland.

Grensen mot de nasjonale nettverkene i 3,4-3,8 GHz-båndet vil være viktig å ta hensyn til. Det legges i utgangspunktet ikke opp til tidssynkronisering mellom nasjonale mobilnett under 3800 MHz og lokale nett over 3800 MHz.

Sameksistens med aeronautiske høydemålere som opererer i 4,2-4,4 GHz må sikres. Hvorvidt det er behov for å innføre beskyttelsestiltak for å sikre en slik sameksistens er under utredning, og det kan bli aktuelt å innføre beskyttelsestiltak i form av for eksempel beskyttelsessoner rundt flyplasser, dersom resultatet av de pågående utredningene tilsier det.

For å beskytte nabotjenester kan det være fornuftig at bruken konsentreres i deler av båndet, som for eksempel innenfor 3820-4000 MHz, med etablerte blokkplaner og 10 MHz frekvensseparasjon for tildelinger i samme geografiske område. Den store tilgjengelige båndbredden samt stor grad av gjenbruksmuligheter, gjør at vi ikke kan se at det vil være noe umiddelbar frekvensmangel i 3,8-4,2 GHz til lokale nett. For å tilrettelegge for at flest mulig kan få tilgang til spektrum i dette båndet, også i geografiske områder hvor etterspørselen etter spektrum kan være høy, og for å ta høyde for endringer i internasjonal harmonisering, foreslår Nkom i utgangspunktet å begrense mengden spektrum som kan tildeles til 80 MHz per søker.

For å sikre frekvenseffektivitet i båndet, vil Nkom avgjøre konkret spektrumsplasseringen i båndet på bakgrunn av den enkeltes søknad og konkrete forhold forøvrig.

Høringstekst 38-42 - Figur 3 (002).png
Figur 3: Ny kanaloppdeling og bruk i 3,8-4,2 GHz

 

Mobile nettverkskoder (MNC)

Mobile Network Code (MNC) er en ressurs som Nkom forvalter, jf. ekomloven § 7-1 og nummerforskriften § 31. Nkom tildeler MNC-koder under MCC 242 gitt av ITU iht. ITU-standarden E.212. MSIN allokeres deretter i dag av SIM-kort eier/utsteder.

Høringstekst 38-42 - Figur 4 (002).png
Figur 4: Struktur og format for IMSI (ITU-T anbefaling E.212)

 

MNC tildeles i Norge normalt til mobiloperatører (Mobil Network Operator (MNO)) eller MVNO (Mobile Virtual Network Operator). I dag er ca. 20 % av de tosifrede nettverkskodene brukt og ca. 80 % er ledige.

Nkom ønsker innspill til bruken av private 5G-nett og behovene for offentlige nummerressurser, som for eksempel mobile nettverkskoder – både når det gjelder helt lukkede og avgrensede geografiske nett og nett med tilknytning til offentlige nett.

Nkom ønsker å legge til rette for konkurranse og samfunnsviktige investeringer, og foreslår derfor å etablere MNC-ressurser til bruk for private nett og testformål. Begrunnelsen for forslaget er ønsket om å legge til rette for en mer fleksibel bruk av mobile nettverkskoder for nye tjenester.

Nkom vurderer i tillegg å allokere to MNC-koder, hvor Nkom tildeler underliggende MSIN-serier etter søknad til aktører som trenger egne, dedikerte IMSI-ressurser. Nkom ber særlig om tilbakemelding på disse forslagene.

Sektoravgift for tillatelser

De som får tildelt tillatelser i 3,8-4,2 GHz-båndet til lokale nett, skal betale årlig sektoravgift til Nkom, jf. ekomloven § 12-1.

Foreslått prisnivå følger av tabell 1.

Båndbredde

Laveffekt

Høyeffekt

20 MHz

100 NOK

200 NOK

40 MHz

400 NOK

800 NOK

60 MHz

900 NOK

1800 NOK

80 MHz

1600 NOK

3200 NOK

Tabell 1: Forslag til årlige sektoravgifter for ulike båndbredder i 3,8-4,2 GHz

Nkom vurderer at de aktørene som søker om å få tildelt frekvensressurser i 3,8-4,2 GHz, vil ha ulike behov, både når det gjelder båndbredde og type senderpunkt det vil være behov for å etablere. Vi ber om innspill til forslaget, og hvordan prisnivået vil påvirke etableringen av lokale nett i frekvensbåndet.

Varighet på tillatelsene

For sikre en viss forutsigbarhet for tillatelsesinnehavere og samtidig sikre regulatorisk fleksibilitet for å ta høyde for eventuelle endrede behov i fremtiden, vil Nkom utstede tillatelser med varighet begrenset oppad til 5 år, med mulighet for fornyelse.

Søknadsprosessen og krav til innhold i søknaden

Nkom foreslår følgende trinnvise tildelingsprosess:

  1. Aktør søker Nkom om tillatelse til å bruke frekvensbåndet på en eller flere lokasjoner
  2. Søknaden må inneholde informasjon om følgende:
    1. ønsket geografisk posisjon for senterlokasjon for laveffektstillatelse, ev. geografisk posisjon for basestasjon for høyeffektstillatelse
    2. ønsket båndbredde
    3. informasjon om hvordan frekvensene planlegges benyttet (f.eks. utendørs eller innendørs bruk, formålet med bruken o.l.)
    4. ev. annen relevant teknisk informasjon (informasjon om antenneoppsett o.l.)
  3. Nkom vil vurdere søknaden opp mot eksisterende innehavere i og utenfor frekvensområde(ne), for å sikre sameksistens 
  4. Søker tildeles tillatelse og betaler årlige sektoravgifter

Tidsplan for tildeling

  • 20. august 2021: Høringsfrist og publisering av innspill
  • 2. halvår 2021: Publisering av rammer for reguleringen
  • 1. halvår 2022: Aktørene kan søke om tillatelser til lokale 5G-nett i 3,8-4,2 GHz

Høring av forslagene

Nkom oppfordrer alle interesserte aktører til å komme med innspill til våre forslag om bruken av 3,8-4,2 GHz-båndet, herunder tidsplanen, slik at løsningen i størst mulig grad tilrettelegger for lokale og private 5G-nett.

Høringsinnspillene

Her kan du se alle høringsinnspillene: