Økt bredbåndsdekning i Norge

Bredbåndsutbyggingsloven gjelder informasjon om og tilgang til fysisk infrastruktur som er egnet til framføring av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon.

– Den nye loven vil gi oss mer bredbånd for pengene. Det vil bli enklere å bygge bredbånd, og bredbåndsaktørene kan med loven i hånd få tilgang til master og rør som allerede finnes, sier distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

–  Vi har store forventninger til at loven skal resultere i økt utbygging av høyhastighetsnett med tilsvarende samfunnsnytte, sier avdelingsdirektør Per Eirik Heimdal i Teknologiavdelingen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), som er tilsynsmyndighet for loven.

– Loven skal sikre tilgang til dagens infrastruktur og informasjon om planlagte byggearbeider. Bedre koordinering av graveprosjekter vil blant annet kunne bidra til flere og mer kostnadseffektive utbyggingsprosjekter. Et redusert behov for graving vil også kunne føre til færre graveskader, sier Heimdal.

Informasjonsfilm om bredbåndsutbyggingsloven

Nkom lanserer en informasjonsfilm om bredbåndsutbyggingsloven. Filmen gir en innføring i loven og hva den betyr for både eiere av infrastruktur og utbyggere av høyhastighetsnett.

Sentral informasjonstjeneste – Ekomportalen fra 2021

Nkom utvikler nå Ekomportalen, et nettsted som skal inneholde informasjon om passiv fysisk infrastruktur og tilhørende planlagte byggearbeider. Portalen er kartbasert og blir lansert i 2021. Målet er at den skal være mest mulig selvbetjent for aktørene.

–  Vårt utgangspunkt er at alle som har relevant fysisk infrastruktur bidrar med informasjon når portalen er klar, sier teknologidirektør Heimdal i Nkom. – Nå informerer vi om bredbåndsutbyggingsloven og forbereder aktuelle aktører på hva loven betyr for dem, blant annet knyttet til plikter og rettigheter.

I tillegg til de lovpålagte kravene i bredbåndsutbyggingsloven, vil Ekomportalen også gi ekomnetteiere mulighet for å tilby utleie av ledig overføringskapasitet til andre operatører.

Du finner mer informasjon her

Definisjon av fysisk infrastruktur

Bredbåndsutbyggingsloven gir tilgang til passive elementer i fysisk infrastruktur som omfatter elektronisk kommunikasjonsnett, elektrisitetsnett, vann- og avløpsnett, infrastruktur for oppvarming og transporttjenester, herunder jernbane- og vegnett, havner og flyplasser. 

Mer spesifikt er det snakk om elementer som rør, master, kabelkanaler, kulverter, brønner, kummer, kabinetter, bygninger, antenneanlegg, tårn og stolper som en finner i de ulike typene infrastruktur. 

Kabler for elektronisk kommunikasjon, herunder mørk fiber, og ledninger og rør til framføring av vannforsyning og drikkevann, omfattes ikke.

Plikter og rettigheter for eiere av infrastruktur

Alle nettoperatører som omfattes av loven har plikt til å gi informasjon om, tillate befaring og tilgang til passiv fysisk infrastruktur for bredbåndsutbyggere, på rettferdige og rimelige vilkår. Det stilles også krav om samordning av bygge- og anleggsarbeider, og om tilgang til tilkoblingspunkter og fysisk infrastruktur i bygninger.

God samhandling

Nkom ønsker å være en pådriver for god samhandling mellom bredbåndsutbyggere og nettoperatører for å oppnå formålet med loven. Nkom er tvisteløsningsorgan for loven, og vil gjennom sin rolle og god informasjon jobbe for å minimere omfanget av konflikter og tvister.

Bredbåndsutbyggingsloven

Bredbåndsutbyggingsloven, loven om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon, ble i statsråd 7. mai 2020 vedtatt å tre i kraft fra 1. juli 2020, med unntak av kapittel 6. Når Nkoms nettportal for fysisk infrastruktur er operativ, trer også kapittel 6 i loven i kraft. Loven implementerer EU-direktiv nr. 2014/61 i norsk rett. 

Nyhet om Stortingsvedtaket