Hvilke regler gjelder når jeg oppretter et abonnement?

Avtalen du som kunde inngår med din teletilbyder, er avgjørende for hvilke regler som gjelder for ditt abonnement. Både alminnelige avtalerettslige regler og ekomloven setter begrensninger på hvilke rettigheter og vilkår som kan inngå i avtalen. Ekomloven § 2-4 regulerer forhold knyttet til leveringsvilkår og avtale

Det finnes også annet lovverk som er relevant:

Hvilke opplysninger kan teletilbyder kreve av meg?

Din teletilbyder må gjøre en entydig identifisering av deg som ny kunde. Entydig identifisering betyr et din teletilbyder har registrert deg i sitt kunderegister med en unik og riktig identitet. Videre kreves det at identitetskontrollen skal kunne dokumenteres. 

Les mer om entydig identifisering her: (lenke til sluttbrukerside om entydig identifisering). 

Kan teletilbyder kreve fødselsnummeret mitt?

Teletilbyder kan til en viss grad selv vurdere hva som er hensiktsmessig metode for entydig identifisering. Identifisering ved bruk av fødselsnummer er én av flere måter å sikre entydig identifisering på. I mange tilfeller vil teletilbyderen kreve fødselsnummer for å kunne gjennomføre kredittsjekk.

Teletilbyder kan kreve at du fremlegger gyldig identitetsbevis for å sikre en entydig identifisering av deg, og at identitetsbeviset du fremlegger inneholder ditt fødselsnummer.

Priser

Det er teleselskapet ditt som setter prisen du betaler for ditt abonnement. Prisoversikter for ulike abonnement står på hjemmesiden til teletilbyderen din. Du kan også bruke prissammenligningstjenester for å sammenligne prisene for ulike abonnement og ulike teletilbydere.

Nkom regulerer i liten grad sluttbrukerpriser, med unntak av priser for spesialnummer og internasjonal gjesting. Internasjonale samtaler utenfor EU/EØS er ikke regulert.

Spesialnummer i 800-serien er gratis å ringe til. Her er det mottaker av samtalen som betaler samtalekostnadene. 

Til forskjell fra den norske 800-serien er de internasjonale «grønne» numrene, som begynner med +800, ikke alltid gratis å ringe til. For informasjon om priser til disse numrene må du ta kontakt med din teletilbyder. 

Er jeg bundet av abonnementsavtale inngått av mindreårig barn?

Barn og mindreårige under 18 år kan ikke sette seg i gjeld eller kjøpe ting som skal betales gjennom en faktura de får tilsendt i ettertid. De kan heller ikke inngå abonnementsavtaler som koster penger uten at foreldre samtykker. Spørsmål knyttet til avtaler inngått av mindreårige kan rettes til Forbrukerrådet.

Rettigheter når teletilbyder gjør endringer i abonnementsavtalen

Du har rett på varsel dersom teletilbyder gjør endringer i abonnementsavtalen med deg. Plikten til å varsle gjelder alle endringer fra teletilbyderens side. Varselet skal være skriftlig og kan for eksempel gis på e-post, SMS, faktura eller på «mine sider». Varselet skal gi nok informasjon til at du som kunde forstår hvilke endringer som gjøres. 

Endringer kan tidligst skje én måned etter at varsel er sendt deg som kunde. 

Dersom du ikke godtar de nye avtalevilkårene, kan du uten ekstra kostnader si opp abonnementet med virkning fra det tidspunktet endringen trer i kraft. Er det bindingstid på abonnementet, har du bare rett til å si opp abonnementet dersom endringen har negativ virkning for deg, som for eksempel høyere pris.

Oppsigelse av abonnement

Utenfor bindingstid har du rett til å si opp abonnementet når som helst. Ønsker du å avslutte abonnementsforholdet, men beholde telefonnummeret ditt, skal du ikke si opp direkte til din nåværende teletilbyder. I stedet bestiller du nytt abonnement hos en annen tilbyder og oppgir samtidig nummeret ditt, og så ordner den nye teletilbyderen resten. Dette kalles portering, som du kan lese mer om her.

Når kan teletilbydere si opp abonnementsavtalen?

Teletilbyder kan si opp abonnementsavtalen tidligst én måned etter at varsel er sendt deg som kunde. 

Bindingstid og bruddgebyr

Her finner du informasjon om aktuelle spørsmål knyttet til bindingstid og bruddgebyr ved kjøp av bredbånds- og mobilabonnement.

Hva skal til for at min leverandør kan kreve bindingstid?

Bindingstid er et vanlig avtalevilkår ved inngåelse av både bredbånds- og mobilabonnement. Bindingstiden innebærer at du som abonnent ikke kan si opp avtalen før det har gått en viss periode uten å betale et bruddgebyr. Bruddgebyrets størrelse avhenger normalt av hvor lang tid du har igjen av avtaleperioden, og størrelsen på beløpet som du opprinnelig sparte ved et abonnement med bindingstid.

For å kunne sette vilkår om bindingstid, må tilbyder gi deg som abonnent en økonomisk fordel, som for eksempel gratis etablering eller lavere månedspris. Tilbyder kan benytte en bindingstid på inntil 12 måneder. I særlige tilfeller kan det avtales opptil 24 måneders bindingstid, men det gjelder ikke for deg som privatperson. Bruk av bindingstid er regulert som en del av «leveringsvilkår og avtale» i ekomloven § 2-4.

Hvilke regler gjelder for bindingstid og bruddgebyr?

Det er den inngåtte avtalen og avtalevilkårene som regulerer bindingstid, oppsigelsestid og størrelsen på bruddgebyret. Se i avtalevilkårene for ditt abonnement eller ta kontakt med kundeservice der du er kunde, ved spørsmål til vilkårene. 

Dersom din teletilbyder gjør endringer i avtalen i bindingstiden, har du rett til å si opp abonnementet dersom endringene har negativ virkning for deg, som for eksempel en høyere pris.

Leveringspliktige telefontjenester

Telenor plikter å levere tilgang til offentlig telefontjeneste og digitalt elektronisk kommunikasjonsnett til alle innbyggere og bedrifter i Norge (leveringsplikt). Dette er fastsatt i en avtale mellom Staten og Telenor Norge AS. 

Hvilke tjenester har jeg krav på?

Du har rett til å få levert en telefonitjeneste og tilknytning til et digitalt elektronisk kommunikasjonsnett der du bor eller der du driver næringsvirksomhet. 

Telenor kan velge hvilken teknologi som skal benyttes for å levere tjenestene. Det kan være fast eller mobil teknologi.

Hvor har jeg krav på levering av tjenester?

Telenor skal levere tjenester til ordinære priser og vilkår innenfor et såkalt normalt leveringsområde. Med normalt leveringsområde menes steder med helårlig næringsvirksomhet og helårlig bosetting. 

I vurderingen av hva som faller inn under et normalt leveringsområde, legges det blant annet vekt på fysisk avstand mellom husstander, antall husstander og om bosetningen tidligere har vært definert som normalt leveringsområde. 

Avsidesliggende næringsvirksomhet som er knyttet til stedet og drives året rundt som hovednæring, faller inn under normalt leveringsområde.

Alle må selv dekke kostnadene for abonnement og bruk av telefontjenesten. 

Hvor finner jeg mer informasjon om leveringsplikten?

De viktigste reglene om leveringsplikt og leveringspliktige tjenester finner du i:

Hvem kan jeg klage til? 

Klager vedrørende leveringspliktige tjenester skal først rettes til Telenor. 

Dersom du ikke kommer til enighet med selskapet, kan en klage sendes til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Dersom saken gjelder uenighet om hvorvidt Telenor har leveringsplikt, kan klage sendes til Nkom.   

Legitimasjonskrav ved opprettelse av abonnement

Ved opprettelse av telefonabonnement må du legitimere deg med gyldig identitetsbevis hos din teletilbyder og registreres i kunderegisteret. En slik bekreftelse av din identitet, såkalt entydig identifisering, reduserer faren for identitetstyveri og misbruk av din identitet. Identitetsbevis som pass, bankkort eller førerkort er normalt tilstrekkelig. Korrekt registrering av din identitet sikrer også korrekt overføring av informasjon om deg til nødetatene.

Hva er entydig identifisering?

Entydig identifisering betyr at din teletilbyder har registrert deg i sitt kunderegister med en unik og riktig identitet. Alle teletilbydere må sikre at kunder blir entydig identifisert ved opprettelse, endring eller avslutning av et kundeforhold. Det samme gjelder dersom et telefonnummer skal flyttes fra en teletilbyder til en annen.

Telefonnummer knyttes i dag til en rekke tjenester. Mobilkapring og annet misbruk av telefonnummer kan dermed gi kontroll over kontoer med mye personlig informasjon, som for eksempel sosiale medier, nettbank eller andre tjenester. Derfor er det viktig at telefonnummer og abonnement ikke enkelt kan opprettes eller overtas av uvedkommende.

Hvilke typer identitetsbevis kreves?

Din teletilbyder må kreve at du som abonnent fremlegger gyldig identitetsbevis. Som gyldig identitetsbevis regnes identitetsdokumenter utstedt av offentlig myndighet eller fra andre som har betryggende kontrollrutiner for å utstede identitetsbevis.

Identitetsbeviset må inneholde fullt navn, signatur, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer. Identitetsbevis som pass, bankkort eller førerkort er normalt tilstrekkelig.

Dersom du ikke har fått tildelt norsk fødselsnummer eller D-nummer, må identitetsdokumentene inneholde fødselsdato, fødested, kjønn og statsborgerskap.

Regler om entydig identifisering fremgår av ekomloven § 2-4 annet ledd.