Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Teknisk Taushetsplikt og personvern Elektroniske spor Elektroniske spor, taushetsplikt og personvern
Sist oppdatert

Elektroniske spor, taushetsplikt og personvern

I det følgende vil det bli gitt en kort oversikt over hva elektroniske spor er, hvilke regler som foreligger for behandling og utlevering av slike spor, og videre hvordan personvernet er ivaretatt gjennom regelverkene.

Hva er elektroniske spor?

Når vi bruker elektronisk kommunikasjon (mobiltelefon, fasttelefon, bredbåndstelefon, internett mv.) etterlater vi oss elektroniske spor som i kortere eller lengre tidsrom lagres hos operatørene. Slike elektroniske spor kan være:

  • Trafikkdata (opplysninger om hvem du har ringt fra din telefon, hvem som har ringt deg, varighet av samtaler, sendte/mottatte SMS)
  • Lokasjonsdata (eksempelvis basestasjonstilknytning ved bruk av mobiltelefoni. Disse dataene forteller hvor de kommuniserende parter befant seg geografisk under kommunikasjonen). Lokasjonsdata vil også falle inn under begrepet trafikkdata.
  • Elektroniske spor ved bruk av Internett. Som eksempel kan nevnes logger fra oppkoblinger til Internett. Oppkoblingstidspunktet vil inneholde informasjon om hvilket tidspunkt bruker har koblet seg til internett, hvilken IP-adresse som ble tildelt og hvor lenge denne adressen var knyttet til maskinen. Også dette omtales som trafikkdata.

Tilbyders taushetsplikt

Etter ekomloven § 2-9, første ledd plikter tilbyder å bevare taushet om «innholdet av elektronisk kommunikasjon». Dette kan f eks. være det sanntidsinnhold som fremkommer i en telefonsamtale mellom to personer. Dersom politi eller påtalemyndighet ønsker tilgang til selve innholdet av elektronisk kommunikasjon må dette avgjøres etter reglene i Straffeprosessloven Kap. 16a. Kompetansen til å gi fritak for slikt innhold er lagt til domstolene.

Etter ekomloven § 2-9 første ledd plikter tilbyder også å bevare taushet om «bruk av elektronisk kommunikasjon». Slik bruk betegnes gjerne som trafikkdata og inneholder opplysninger om hvem du har ringt, hvem som har ringt deg, lokasjonsdata, samt varigheten av samtalen. Slike elektroniske spor kan si mye om en persons bevegelser og atferdsmønster. Den som har vært part i elektronisk kommunikasjon kan selv samtykke til at det utgis opplysninger om trafikk til og fra seg selv. Kompetansen til å gi fritak for utlevering av trafikkdata utenfor slike tilfeller ligger hos Nkom.

Når utleveres trafikkdata?

Straffeprosessloven § 230 jf. § 118 gir Samferdselsdepartementet myndighet til å oppheve taushetsplikten for opplysninger som er omfattet av tilbyders taushetsplikt etter ekomloven § 2-9. Denne oppgaven har blitt delegert videre til Nkom. Dersom trafikkdata fremdeles oppbevares hos tilbyder i henhold til lov og konsesjon, kan politi- og påtalemyndighet derfor be Nkom om å frita tilbydere for taushetsplikten. Saken må omhandle straffbare forhold. Dette innebærer at i saker der politiet utøver sivilrettslige oppgaver har ikke Nkom anledning til å vurdere fritak.

Hver eneste anmodning som Nkom mottar vedrørende fritak fra taushetsplikten vurderes på selvstendig grunnlag mot straffeprosesslovens vilkår. I hver enkelt sak foretar tilsynet en konkret avveining mellom hensynet til den personlige integritet og personvern mot politiets behov for bevis i straffesaker og samfunnets ønske om kriminalitetsbekjempelse.  

Personvern og sletting av trafikkdata

Trafikkdata regnes som personopplysninger etter personopplysningsloven, slik at tilbydere også må ha konsesjon fra Datatilsynet for å ha lov til å føre logger med trafikkdata.
Alle tilbydere skal videre slette trafikkdata når disse ikke lenger trengs for enten å fakturere kunder eller å iverksette (effektuere) en kommunikasjon, eksempelvis å gjennomføre en samtale via mobiltelefon. Dette følger av ekomloven § 2-7 andre ledd. Unntak fra dette foreligger hvis den som bruker telefonen samtykker til at trafikkdata lagres lenger. 

Statistikk

Bruk av elektroniske spor i etterforskning og rettergang har vært økende de siste årene. I årene 2010 og 2011 behandlet Nkom henholdsvis om lag 1783 og 1892 anmodninger om fritak fra taushetsplikt.