Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Teknisk Radiolinje, satellitt og PMSE Radiolinje Fremgangsmåte og tildelingsprosess ved søknad om frekvenser til radiolinje
Sist oppdatert

Framgangsmåte og tildelingsprosess ved søknad om individuell frekvenstillatelse for radiolinje

Dette dokumentet gir en oversikt over fremgangsmåten og tildelingsprosess ved søknad om frekvenstillatelse for radiolinje, og informasjon over tekniske vurderinger som gjennomføres ved tildeling.

Ved søknad om frekvenstillatelse for ett eller flere radiolinjesamband skal søknadsskjema for radiolinjestasjon benyttes. Søknadsskjemaet sikrer at Nkom får tilstrekkelig mengde tekniske og geografiske data om radiolinjehoppene. Ved behov for ytterligere veiledning om søknad om frekvenstillatelser for radiolinjesamband, frekvensforvaltning for radiolinje eller saksbehandling kan man ta kontakt med seksjon for kringkasting og faste tjenester.

Radioutstyr som skal benyttes i et radiolinjesamband skal inneha samsvarserklæring etter R&TTE direktivet. Ved behov for ytterligere informasjon om utstyr og regler for å plassere utstyr på markedet, kan man ta kontakt med Nkom, seksjon for regelverk, utstyr og installasjoner.

Tekniske vurderinger

Ved saksbehandling vil parametere som nødvendig utstrålt effekt, nødvendig fadingmargin, frekvenskonfigurasjon /diversitet, frekvensbånd i forhold til hopplengde, samt kanalbredde og modulasjon bli vurdert. Som en vesentlig del av disse vurderingene inngår antenneparameterne. Modulasjonen bestemmer mottakerens følsomhet, og dermed signal/støyforholdet. Modulasjonen skal oppgis på søknadsskjemaet, og kan ikke endres uten tillatelse fra Nkom. I enkelte tilfeller vil det på bakgrunn av det ovenstående bli gitt tillatelse til å bruke andre frekvenser eller andre sambandsparametere enn det er søkt om, men likevel slik at transmisjonsbehovet dekkes.

Det er sammenheng mellom frekvens og mulig hopplengde. Høyere frekvenser har kortere rekkevidde enn lavere frekvenser på grunn av spredningsdempning og regndempning. Er frekvensen lav nok vil regndempningen ikke ha vesentlig innvirkning og spredningsdempningen være lav. Som hovedregel tildeles høye frekvenser på korte hopp og lavere frekvenser på lengre hopp. Ofte vil utstyr for høyere frekvenser være produsert med mer direktive antenner enn utstyr for lavere bånd.

Nkom registrerer informasjon om punkt-til-punkt og punkt-til-multipunkt samband i våre databaser. Opplysningene som legges inn i databasen danner grunnlag for interferensanalyser og benyttes i frekvensplanlegging. Det er viktig både for brukerne og for Nkom at opplysningene er korrekte, og at Nkom får informasjon om samband som kobles ned eller det søkes om endringer i de geografiske eller tekniske spesifikasjonene.

A- og B-stasjon

En kanalplan for radiolinje er delt i lav senderfrekvens (A-stasjon) og høy senderfrekvens (B-stasjon). Ved plassering av radiolinjeutstyr på et stasjonspunkt, er det viktig å ta hensyn til utstyr som allerede er drift slik at det ikke oppstår interferens. Et moment i denne vurderingen er at det enten plasseres bare A-stasjoner eller bare B-stasjoner på samme punkt.

Et senderpunkt kan godt ha A-stasjoner i et frekvensbånd og B-stasjoner i et annet. Det viktige er at dette er enhetlig i samme frekvensbånd. Før man sender en søknad til Nkom, må kunden finne ut om et stasjonspunkt allerede er definert som A- eller B-stasjon. Hvis Nkom ikke sitter med andre opplysninger om A- og B-stasjon, følges kundens ønske på søknadsskjemaet. Nkom tar ikke ansvar for interferensproblemer som oppstår på grunn av blanding av A- og B-stasjoner.

Skjema