Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Teknisk Internett Nettnøytralitet Nettnøytralitet i Norge
Sist oppdatert

Nettnøytralitet i Norge

Sikring av nettnøytralitet er viktig for ivaretakelsen av Internett som vår stadig mer dominerende kommunikasjonskanal. Nettnøytralitet betyr likebehandling av trafikk på Internett, slik at brukerne selv skal kunne bestemme hva man bruker internettilknytningen sin til, og at dette ikke skal styres av internettilbyderen.

Lovbestemmelsen om nettnøytralitet ble vedtatt av Stortinget mars 2017. Nordmenn merket nok ikke noen stor forskjell, fordi vi allerede har hatt en effektiv beskyttelse av nettnøytraliteten i Norge. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) lanserte nasjonale retningslinjer for nettnøytralitet februar 20091, etter at det var oppnådd enighet med bransjen om utformingen av disse. En hovedforskjell er at vi har gått fra en frivillig ordning til lovfesting av nettnøytraliteten.

Lovproposisjonen fastslår at «Ivaretakelse av nettnøytralitet er grunnleggende for å sikre brukerne i Norge gode, fremtidsrettede ekomtjenester og stimulere til næringsutvikling og innovasjon, og er en forutsetning for videre økonomisk, sosial, kulturell og demokratisk utvikling i det moderne samfunn. Målsetningen for arbeidet med nettnøytralitet er å sikre at Internett forblir en velfungerende, åpen og ikke-diskriminerende plattform for alle typer kommunikasjon og innholdsdistribusjon.»

Norge, en del av Europa

Norge var første land i Europa som etablerte en regulatorisk ordning for nettnøytralitet. Etter at Nkom lanserte de nasjonale retningslinjene i 2009, ble Nkom i 2010 tildelt formannskapet i BERECs nyetablerte ekspertgruppe for nettnøytralitet. Som et ledd i oppfølgningen av nettnøytralitet i Europa, publiserte Kommisjonen en «Communication» i 2011 som også viet spalteplass til den norske nettnøytralitetsreguleringen.

I 2012 publiserte BEREC, på oppdrag fra Kommisjonen, resultatene fra en undersøkelse av trafikkstyringen som ble benyttet av europeiske internettilbydere. Undersøkelsen viste at hver femte abonnent av fast internettilknytning, og så mange som hver tredje abonnent av mobil internettilknytning, opplevde restriksjoner på bruken av internettilknytningen, som for eksempel blokkering av IP-telefoni.

På denne bakgrunn foreslo Kommisjonen i 2013 å innføre regulering av nettnøytralitet, og etter en omfattende politisk tautrekking i Europaparlamentet i 2014 og i EUs Råd i 2015, ble forordningen som regulerer europeisk nettnøytralitet vedtatt mot slutten av 2015. Det er denne forordningen som også er blitt en del av norsk lovverk.

Norsk nettnøytralitetspolicy

Lovfestingen av nettnøytralitet innebærer altså at de nasjonale retningslinjene fra 2009 er blitt faset ut. Samtidig er det presisert i lovproposisjonen at «Departementet ønsker imidlertid i den grad det er mulig innenfor forordningens rammer, å opprettholde norsk nettnøytralitetspolicy som er etablert gjennom mange års erfaring.»

Det er klare likhetstrekk mellom de felleseuropeiske reglene for nettnøytralitet og de tidligere norske retningslinjene, noe som legger til rette for en slik opprettholdelse av norsk nettnøytralitetspolicy. Begge regelverkene omhandler transparens, rimelig trafikkstyring og mulighetene for å tilby spesialiserte tjenenester som for eksempel IP-telefoni og IPTV, i parallell med internettilknytningen, under visse forutsetninger.

Når det derimot gjelder nulltaksering, er forordningen mindre klar i sine bestemmelser. Mens de norske retningslinjene var gjeldende, var det etablert et marked for internettilknytning som ikke benyttet nulltaksering for norske abonnement. Dette gjør at regulering av nulltaksering i tiden fremover vil kunne blir et område som kan kreve tett oppfølging.

1 Norske retningslinjer for nettnøytralitet, Nkom, 2009