Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Teknisk Internett Domenenavn Rettighetsspørsmål under .no
Sist oppdatert

Rettighetsspørsmål under .no

Domenenavn er et navn og en adresse på Internett. Det er ikke teknisk mulig for flere å registrere nøyaktig samme domenenavn på Internett, og dermed kan det oppstå spørsmål om hvem som har rett til å bruke en spesifikk internettadresse.

Generelt om domenenavn

Domenenavn består av bokstaver og er navnsetting på de bakenforliggende talladressene (IPv4 og IPv6) som indentifiserer innhold på nett. Domenenavn er brukervennlige internettadresser som benyttes for å søke opp informasjon og kommunisere på Internett. Internett har utviklet seg til å bli helt essensielt for offentlige og private tjenester og for sosial og kulturell kommunikasjon - « alt og alle er på nett i dag».  Det er nødvendig å være synlig og lett tilgjengelig på Internett – og domenenavn som identifikator er her en grunnleggende ressurs. En naturlig følge av utviklingen er igjen at man får flere tilfeller der det oppstår rettighetsspørsmål knyttet til domenenavn.  

Rettigheter til domenenavn

Rettigheter knyttet til bruk av domenenavn må søkes i bakgrunnsretten. Det kan her være snakk om rettigheter til et varemerke, - enten registrert eller ikke registrert (dvs. innarbeidet gjennom bruk), rett til bruk av firmanavn, dvs. et navn som er registrert som firma - eller dets kjennetegn. Bruk av merkenavn eller produktnavn kan også være sikret gjennom markedsføringsloven og forbud mot etterligning. Det kan videre foreligge andre rettslige grunnlag som har betydning for registrering og bruk et domenenavn, slik som private avtaler og konkurranseklausuler. Flere parter kan imidlertid ha rett til bruk av det samme domenenavnet - for eksempel ved registrert/beskyttet varemerke i ulike regioner eller ved at noens foretaksnavn er delvis likelydende som andres foretaksnavn. Et eksempel er her Lefdal Installasjon AS og Lefdal Elektrisitet AS. Begge vil kunne ha like stor rett til domenenavnet lefdal.no.

For mer informasjon vedrørende rettighetsspørsmål, henvises det blant annet til Patentstyrets nettsider, sen her link nederst i artikkelen.

Registrering av domenenavn

Registrering av et domenenavn gir ikke noen rettighet i seg selv. Et domenenavn er i utgangspunktet kun en adresse på internett. Har du ingen rettighet til navnet du registrerer som domenenavn, så etablerer du heller ikke en rettighet ved å registrere domenenavnet. Hvis du har brukt et domenenavn lenge, kan det imidlertid være med i vurderingen om du har en innarbeidet varemerkerettighet. Når det gjelder bruk av et generisk ord eller begrep, slik som f.eks. sykkelverksted.no, vil det være «førstemann til mølla» som gjelder - fordi det som nevnt bare er plass til én bruker som kan benytte det aktuelle navnet som domenenavn/identifikator på Internett under vårt nasjonale toppdomene.no.

Som søker av domenenavn under .no plikter du å undertegne en egenerklæring om at registreringen av det aktuelle domenenavnet, i henhold til din kunnskap, ikke medfører urettmessige inngrep i andres registrerte eller uregistrerte rettigheter til navnet.   

Retten til et domenenavn blir først satt på spissen når én part har registrert et domenenavn og en annen part bestrider den førstes rett til domenenavnet. En tvist om et domenenavn er i utgangspunktet en sak mellom to eller flere parter som hevder rett til det aktuelle domenet, og der det er opp til partene selv å løse konflikten. Som andre rettslige konflikter i samfunnet er dette en konflikt som kan bringes inn for domstolene som en sivil sak. For å gjøre det enklere og rimeligere for partene og for å avlaste domstolene har myndighetene gjennom domeneforskriften etablert en alternativ tvisteløsningsmekanisme, Domeneklagenemnda (DOK) der partene kan klage på en domeneregistrering gjennom DOK, som blant annet kan fatte avgjørelser knyttet til rettighetsspørsmål. Mer informasjon følger under link til Norids navnepolitikk og domenekonflikter nederst i artikkelen.

Rett til bruk - ikke eiendomsrett

Norid foretar ingen forhåndsvurdering av om det foreligger krenkelse av rettigheter ved registrering av et domenenavn. Tildelingsprosessen er automatisk, basert på likebehandling og uavhengighet. Dette forutsetter at grunnvilkårene for registrering foreligger, dvs. at søkeren har et gyldig organisasjonsnummer i Enhetsregisteret, postadresse i Norge og de tekniske sidene av registreringen er i orden, slik som at ingen allerede har registrert domenenavnet som det søkes om.

Registreringen betyr ikke at innehaveren får en eiendomsrett til domenenavnet. Gjennom en registrering blir søkeren innehaver av en bruksrett til domenenavnet i tråd med vilkårene i navnepolitikken.

Det oppstår en bruksrett ved registrering. Norid bruker selv betegnelsen ”abonnent” om innehaveren av hensyn til bl.a. årsgebyret og registreringsavgiften.

Det er viktig å merke seg at sletting kan bli resultatet i flere tilfeller, slik som hvis årsgebyret ikke betales, eller at registreringen på annen måte er foretatt i strid med navnepolitikken.