Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Teknisk Elektromagnetisk stråling Elektromagnetisk felt Ingen dekning uten stråling
Sist oppdatert

Ingen dekning uten stråling

God dekning på mobilen betyr å kunne ringe, sjekke aviser, sosiale medier, strømme musikk og TV – overalt og til enhver tid. Dette krever en god infrastruktur. I denne kommentaren går Nkoms frekvenskontroll gjennom noen viktige prinsipper for sammenhengen mellom dekning og stråling.

Helene Unander er senioringeniør i Frekvenskontrollen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Per Eirik Heimdal er seksjonssjef Frekvenskontrollen.Helene Unander er senioringeniør i Frekvenskontrollen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom), Per Eirik Heimdal er seksjonssjef Frekvenskontrollen.

For å oppnå dekning kreves det signaler i luften som er sterke nok. Disse kommer fra et stort nettverk av basestasjoner. Det er antennene vi gjerne legger merke til, og det er ikke så rart. For å sikre god dekning bør en antenne stå høyt og fritt for å nå abonnentene i området. Det er nødvendig med mange antenner for å dekke en hel by med god kapasitet. Dette er relativt nytt i et bybilde. Før var antenner noe vi stort sett bare så på fjelltopper og som ga oss radio og TV. Det er derfor helt naturlig at det stilles spørsmål ved disse «nye» antennene som dukker opp over alt.

Alt trådløst utstyr bruker frekvenser og må sende ut energi for å gi dekning. Denne energien omtales også som stråling, på samme måten som energien vi kjenner når sola varmer.

I mobilverdenen er dekning og stråling to sider av samme sak, men begrepene befinner seg i hver sin ende av popularitetsskalaen. Dekning er ikke mulig uten stråling. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) fører blant annet tilsyn med frekvensbruken i Norge og har over flere år foretatt mange målinger og dokumentert nivåene av dekning/stråling der folk normalt ferdes og oppholder seg over tid.

Kort oppsummert er verdiene svært lave, typisk promiller, noen ganger prosenter av grenseverdiene – som igjen er satt med sikkerhetsmarginer. Det finnes tilfeller hvor de målte nivåene kan overstige grenseverdiene, men da må man oppholde seg rett foran en antenne og i samme høyde. Nkom fører tilsyn med at slike plasseringer merkes med et varselskilt av mobiloperatørene. Nye antenner som etableres i dag forsøkes plassert slik at det ved normal ferdsel ikke er mulig å oppholde seg rett foran dem.

Når Nkom er ute og måler får vi noen ganger spørsmålet: Er det virkelig nødvendig at en mobilantenne plasseres på taket av en barnehage, skole eller et sykehus? Ja, antenner på tak er faktisk den aller beste plasseringen - både for god mobildekning i nærområdet og dessuten for de som bekymrer seg for stråling i bygningen under. Antennene er laget slik at de sender nesten all energien/strålingen fremover. Det kan sammenliknes med lyset vi ser fra en lommelykt i mørket. Det vil si minimalt med stråling bak, over, under og til siden for antennen. Den lille andelen av energien/strålingen som kommer inn i bygningen er svært lav, men kan likevel være nok til å gi mobildekning.

Apropos god dekning. En smarttelefon er ikke bare smart fordi den inneholder smarte applikasjoner. Den er også smart i måten den sparer energi på. Er man på et sted med god dekning, trenger ikke mobilen «rope» høyt, altså sende mye energi for å kommunisere med nærmeste antenne på et tak eller en fasade. Energien/strålingen fra mobiltelefonen justeres da automatisk til et minimum. Hvis man derimot befinner seg langt fra en antenne eller dekningen er dårlig, må mobilen «rope» så høyt den kan, altså sende maksimalt med energi for å bli «hørt» av antennen den «snakker» med. God dekning fører til at strålingen fra egen mobiltelefon reduseres kraftig.

Med flere tilgjengelige mobilteknologier (2G, 3G og 4G) stilles det spørsmål ved om det fører til mer stråling i samfunnet. Nkom har i mer enn to år målt trender av stråling i Kristiansand, hvor vi har analysert total strålingsmengde ved innføring av digital radio (DAB) og 4G-mobilteknologi. Konklusjonen så langt er at den totale strålingen ikke øker med innføring av flere teknologier, men faktisk viser en nedadgående trend. Årsaker til det kan være at bruken av eldre teknologier faller når 4G-dekning blir tilgjengelig, i kombinasjon med at ny teknologi ofte er mer energieffektiv.

Nkom registrerer i media at grenseverdien ofte blir diskutert. Man kan få inntrykk av at vi lever med en konstant eksponering på nivå med grenseverdiene. Det er ikke tilfelle. Våre målinger viser at der hvor folk normalt ferdes og har opphold over tid, er nivåene av stråling fra basestasjoner for mobiltelefoni svært lave, typisk noen promiller av grenseverdiene. Nkom fortsetter å følge med og dokumentere utviklingen av strålingsnivåene fra trådløs kommunikasjon i samfunnet.

Per Eirik Heimdal, seksjonssjef Frekvenskontrollen i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
Helene Unander, senioringeniør i Frekvenskontrollen