Analysemodellen

Nkoms analyser følger metodikken som er angitt her: Nærmere om analysemodellen

Nkoms egne scenarioanalyser er unntatt offentlighet. Her presenteres derfor bare et eksempel på en scenarioanalyse.

Eksempel: Orkan i Møre og Romsdal

Hendelsesforløp

En natt i januar rammes Norge av en kategori 2 orkan, med middelvind på rundt 40 m/s og vindkast på 60 m/s. Orkanen rammer kysten av Møre og Romsdal og forårsaker store skader på infrastruktur, havbruk og skog. Stormen medfører langvarige strømbrudd og fiberbrudd. Trær velter over linjer i luftspenn, master velter, og strømmen er borte i større områder i flere kommuner i inntil tre døgn.

De første ekomutfallene oppstår som følge av fiberbrudd kort tid etter at stormen treffer land. Etter hvert som reservestrømkapasiteten brukes opp, faller ekom ut i stadig flere og større områder det første døgnet.

Årsaker

Ekominfrastrukturen rammes både av direkte fysiske skader på fiberkabler og mobilmaster, og av brudd på strømforsyningen. Mobilnettet og fastnettet rammes, og gir brudd på fasttelefoni og internettaksess.

Vurdering av sårbarhet

Ekominfrastrukturen kan deles inn i sentrale og perifere deler. Sentralt i nettet er det god redundans og reserveløsninger, mens sårbarheten øker lenger ute i nettet med mindre grad av redundans og færre alternative løsninger.

Hovedsakelig er basestasjoner utstyrt med reservestrømkapasitet på fire timer, og to timer i de største byene. Enkelte basestasjoner i Møre og Romsdal har reservestrømkapasitet på mellom åtte og tolv timer, og noen få basestasjoner har 24 timer.

De fleste basestasjoner er tilkoblet resten av mobilnettet med én enkelt fiberforbindelse. Fiberføringene er nedgravd langs de mer sentrale aksene, men mange steder henger fiber i luftspenn sammen med kraftlinjer, noe som øker sårbarheten betydelig i dette scenarioet.

Enkelte basestasjoner i fylket er utstyrt med “forsterket ekom”. Det innebærer at en enkelt basestasjon som dekker rådhuset og kommunenes kriseledelse i de fem kommunene Sandøy, Sykkylven, Stranda, Norddal og Stordal, er utstyrt med 72 timer reservestrøm og dobbel transmisjon. I tillegg er transmisjonen frem til basestasjonen utstyrt med 72 timer reservestrøm.

Omfattende trefall vil medføre stengte veier som hindrer fremkommelighet og forsinker feilretting. Feilretting krever tilgang på spesialkompetanse. Tilgang på entreprenørressurser anses som god, dersom det forutsettes at de omfattende skadene er begrenset til ett fylke.

Vurdering av sannsynlighet

Scenarioet der Norge rammes av en orkan tilsvarende Nyttårsorkanen januar 1992 langs kysten av Møre og Romsdal, forventes å kunne inntreffe én gang i løpet av to hundre år, noe som gir en årlig sannsynlighet på 0,5 prosent. En storm tilsvarende stormen Dagmar forventes å kunne inntreffe i Møre og Romsdal en gang i løpet av femti år, noe som gir en årlig sannsynlighet på 2 prosent. Det vil si at det er lav sannsynlighet for dette konkrete scenarioet.

Vurdering av konsekvenser

Mobil- og fastnettjenester blir utilgjengelig i større områder i perioder fra fire timer til tre døgn. 120 000 kunder berøres av hendelsen i ulikt omfang. Strømbrudd fører også til at utstyr som modem hos brukerne, faller ut. Enkelte områder er fullstendig uten tilgang til ekom i inntil tre døgn. Rettearbeidet er krevende og tar lenger tid enn normalt.

Konsekvensene er lokale og regionale. Isolert til ekomsektoren vil scenarioet primært true liv og helse, økonomi og samfunnsstabilitet. I tillegg rammes styringsevnen lokalt, men ikke nasjonalt.

  • Liv og helse: Rammer muligheten for kommunikasjon og kontakt med nødetater. Seks personer med akutt behov for helsehjelp mister livet som følge av dette. Tilsvarer store konsekvenser.
  • Økonomi: Isolert til ekomsektoren vil direkte økonomiske skader på infrastruktur beløpe seg til 40 millioner kroner. De indirekte økonomiske konsekvensene av kommunikasjonsbortfall er 25 millioner kroner. Totalt 65 millioner kroner. Tilsvarer små konsekvenser.
  • Samfunnsstabilitet: Manglende tilgang på ekom utgjør en påkjenning i dagliglivet, og i særlig sterk grad under en krisesituasjon som i dette scenarioet. I scenarioet rammes 60 000 personer i tre døgn, dette tilsvarer små konsekvenser.

Vurdering av usikkerhet

Kunnskapsgrunnlaget og erfaringsgrunnlaget fra ekstremvær i dette området anses som godt, og usikkerheten er dermed liten.

Endringer i forutsetningene i scenarioet vil i begrenset grad påvirke vurderingene av hendelsen. Sensitiviteten anses derfor som liten.

Mulige tiltak

Styrking av redundans, dobbel transmisjon til basestasjoner og økt reservestrømkapasitet er de mest relevante tiltakene for å styrke «ytterkanten» av ekomnettene som er mest sårbar for påkjenninger fra naturen. Slike tiltak må gjennomføres av tilbyderne, eller som pålegg fra myndigheten. Nkom bidrar også med finansiering av tiltak gjennom programmer “forsterket ekom”.

Relevante tiltak for kommuner og andre offentlige og private aktører som brukere av ekomtjenester:

  • Ivareta lokale reserveløsninger for strøm til eget utstyr, eventuelt i samarbeid med tilbyderne
  • Stille krav til tilbyderne om at tjenesten leveres over flere fysisk uavhengige forbindelser
  • Etablere reserveløsninger ved bruk av ulike tilbydere/tjenester som benytter uavhengig infrastruktur, for å oppnå diversitet
  • Prioritetsabonnement i mobilnett

Samlet resultat