Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Aktuelt Nyheter Takler samfunnet tre timer uten mobildekning?
Sist oppdatert

Takler samfunnet tre timer uten mobildekning?

23. mai førte en feil i fibernettet til problemer i store deler av landet. Parallelle brudd i to kabler skapte trøbbel fra midt-Norge til Finnmark. Tre timer senere var feilen rettet. Bør samfunnet kunne takle det, spør DSB-direktør Jon Lea og direktør i Post- og teletilsynet, Willy Jensen.

En alvorlig konsekvens av feilen var at flytrafikken i deler av landet ble lammet i flere timer.

Relativt små hendelser kan undergrave samfunnets evne til å fungere som normalt. Som vi så forrige måned, kan to parallelle kabelbrudd lamme fibernettet i en stor del av landet. Plutselig kunne vi ikke ringe og sende informasjon akkurat når vi ville og til hvem vi ville, og slikt gjør noe med både enkeltpersoner og samfunn. For hva skjer når de vante kanalene brytes; når vi ikke på et blunk kan nå barna våre via sms eller ringe familie for å sjekke at alt er ok?

Den såkalte ”oppetiden” i de norske telenettene ligger i verdenstoppen, og myndighetene har pålagt de som har spesielt viktige funksjoner, sterke forpliktelser for å sørge for at deres infrastruktur holder mål. Dette gjelder for eksempel både Telenor og Avinor. Fiberbruddene var alvorlige, fordi så store deler av landet var uten telefonforbindelse og fordi flytrafikken ble rammet. Men faktum er at etter kort tid var reserveløsninger på plass, kontakt ble gjenopprettet, og flyene kom på vingene. Tre timer tok det. Tre timer. Er det uakseptabelt lenge?

Post- og teletilsynet (PT) gjennomgår nå hendelsen i detalj, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ser på hvilke konsekvenser hendelsen hadde for samfunnets funksjonsevne. Hensikten er å finne ut hvorfor kabelbruddene skjedde, og hvordan de kunne få så store konsekvenser.

For Norge har også tidligere i år opplevd en rekke hendelser av alvorlig art, men da i strømnettet. Disse viser, i likhet med bruddet i fiberkablene, hvordan begrensede hendelser i kritisk infrastruktur kan ramme bredt og hindre viktige aktører i å utføre sine oppgaver. Erfaringen fra tidligere viser dessverre også at aktørene selv ikke alltid er oppmerksomme på hvor avhengige de faktisk er av at andres infrastruktur virker som den skal.

Vår generelle vurdering er at den nasjonale grunnberedskapen er god. Hendelsene så langt i år har imidlertid vist at den kan bli bedre. Det må derfor stilles strenge krav til at for eksempel Avinor, Jernbaneverket, sykehusene, politiet og brannvesenet har oversikt over egen sårbarhet, og tilgang på reserveløsninger når infrastrukturen svikter. For én ting er sikkert; uhell vil skje igjen. Trær vil fortsette å falle over kjørelinjer og gravemaskiner vil ta for hardt i. Vi vet imidlertid ikke akkurat hvor, hvordan og når. Selv ikke i et velutviklet samfunn som det norske, er det mulig å regulere seg bort fra alle typer hendelser.

Myndigheter og eiere av kabler og linjer har selvsagt det tyngste ansvaret, men også hver og én av oss må selv gjøre vår egen ”sårbarhetsanalyse”. Et enkelt og billig beredskapstiltak, både for organisasjoner og folk flest, er å ha et tilleggsabonnement i et selskap som bruker et annet mobilnett enn det man selv er kunde i. Mange vet ikke hvilket nett deres mobiloperatør bruker, og dermed er de også sjakk matt den dagen det blir et utfall i nettet. Et ekstra abonnement (for eksempel kontantkort) i et selskap som bruker et annet nett, ville hjelpe mange med å få gitt de beskjeder det ofte oppleves presserende å gi – akkurat når nettet er nede. Forutsetningen er selvsagt at ikke begge nettene er nede samtidig, slik som i forrige måned.

Alt i én-teknologi

Det er sunn fornuft og god arv fra tidligere generasjoner å planlegge for at ikke alt går på skinner alltid. Men det er likevel langt fra enkeltpersoners ansvar til samfunnets forpliktelser. Med ny, enkelt tilgjengelig teknologi som gjør kommunikasjon både kjappere og billigere, har mange innført tjenester som er avhengig av samme ”kilde”: telefonen går over Internett, og alle tjenester er samlet på samme teknologiplattform. Dette er moderne og økonomisk, men vår erfaring er at mange bedrifter og offentlige organisasjoner kan gjøre bedre sårbarhetsanalyser for å hindre at alle tjenester faller ut hvis for eksempel strømmen går. Det er rett og slett ikke bra nok å bli overrasket over at man trenger reserveløsninger.

Hendelsen i forrige måned er av det sjeldne slaget fordi den rammet så mange og over så stort område samtidig. I disse dager får vi inn rapporter om hva som skjedde og ikke minst om hvordan feilen i det hele tatt kunne skje. For skjer det et uhell, skal alle vite hva de skal gjøre for å minimalisere konsekvensene. Visste de det 23. mai? Ble for eksempel fylkesmennene varslet som de skal, og var det god nok kontakt mellom myndighetene og de som hadde ansvar for å finne feilen?

Det er for tidlig å konkludere, men en ting er sikkert: Samfunnet bør være forberedt på tre timer uten mobildekning. Det blir spennende å finne ut om vi var det i forrige måned.