Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Aktuelt Nyheter Slik skal knapphetsgodet frekvenser fordeles de neste årene
Sist oppdatert

Slik skal knapphetsgodet frekvenser fordeles de neste årene

PT legger frem ny strategi for frekvensforvaltning, og selv om mye er gjenkjennbart, har også tilsynet gjort endringer som særlig tar hensyn til teknologiutvikling og gir bedre forutsigbarhet for aktørene. Her kommenterer seksjonssjef John-Eivind Velure de ulike tillatelsene og hvordan myndigheten har bygget opp strategien for 2012-2014.

Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret kan ikke tas i bruk uten tillatelse. PT tildeler frekvenstillatelser i to hovedkategorier; individuelle og generelle tillatelser. De individuelle tillatelsene deles igjen inn i underkategoriene sendertillatelser og spektrumstillatelser.

Generelle frekvenstillatelser

En generell frekvenstillatelse kan brukes av alle som befinner seg i det geografiske området tillatelsen gjelder. De generelle tillatelsene er nok mer kjent som ”fri bruk av frekvenser” eller bare ”fribruk”. Dette vil ikke si at frekvensbrukeren kan gjøre hva han eller hun vil, men betyr ganske enkelt at brukeren ikke trenger å søke myndigheten om tillatelse før frekvensene tas i bruk.
Disse generelle tillatelsene gir PT ved å fastsette en egen forskrift, ofte omtalt som fribruksforskriften. Fribruksforskriften gir tillatelse til bruk av en stor mengde frekvensbånd til veldig mye forskjellig utstyr. I mange tilfeller gjelder det tillatelser til forbrukerutstyr vi bruker hver eneste dag, for eksempel trådløse datanettverk (WLAN), babyalarmer og fjernkontroller. Forskriften gir også tillatelse til for eksempel bruk av trådløse mikrofoner, satellitterminaler, kjøretøyradarer og GSM på skip og i fly.

Gjennom de generelle frekvenstillatelsene deler brukerne de samme frekvensene uten regulert eller avtalebasert koordinering. Frekvensbruk etter forskriften er ikke beskyttet mot forstyrrelser fra annen lovlig frekvensbruk. Derfor må brukerne regne med at de kan oppleve interferens, redusert tjenestekvalitet eller lavere overføringskapasitet. Dette er noe mange har opplevd for eksempel når de bruker trådløse nettverk i områder med mange nettverk i drift. Når frekvensene må deles med mange andre brukere, kan det medføre at det investeres mindre i bruk av frekvenser underlagt generelle tillatelser sammenlignet med de individuelle tillatelsene. Samtidig viser mengden forbrukerutstyr at det er viktig med generelle tillatelser som gjør det enkelt for produsenter å få utstyr ut i markedet, og for forbrukere å ta utstyret i bruk.

Regelverket i Norge for generelle tillatelser er i stor grad harmonisert med resten av Europa, og dette forenkler omsetning og bruk av utstyret.

Spektrumstillatelser

En spektrumstillatelse er en individuell rett til å ta i bruk en definert del av frekvensspekteret i et geografisk område. Innenfor dette geografiske området står brukeren fritt til å plassere radiosenderne der han eller hun selv ønsker (gitt at det er tillatt av lokale myndigheter eller grunneiere). En spektrumstillatelse kan gjerne være gitt med hele Norge som geografisk virkeområde. Innehaveren av en spektrumstillatelse har en prioritert rettighet som gir krav på beskyttelse fra eventuelle sekundærbrukere (for eksempel ”fribrukere”).

Det er spektrumstillatelsene som i en del tilfeller utløser auksjon om ressursene. Vi finner tillatelsene typisk i bånd for offentlig mobilkommunikasjon, i båndet for bakkesendt TV og i en del bånd for radiolinje. Der betalingsviljen er størst er i bånd for mobilkommunikasjon og særlig i de frekvensene som er plassert relativt lavt i frekvensspekteret. Dette har naturlig sammenheng med at inntjeningspotensialet er stort, frekvensene har gode dekningsegenskaper og at det samtidig er trangt om plassen og dermed at overskuddsetterspørselen er større her enn i høyereliggende bånd.

Når PT utformer en spektrumstillatelse, er det viktig for oss at den skal inneholde så få restriksjoner som mulig. Dette gjør at innehaveren i stor grad selv kan velge hvilken teknologi eller tjeneste han eller hun vil tilby. Tillatelsene er også omsettelige, slik at de kan videreselges eller leies ut helt eller delvis.

Mange av spektrumstillatelsene benyttes i produksjon av tjenester som krever langsiktige investeringer i nett med omfattende infrastruktur og stor dekning. Dette tilsier at varigheten på tillatelsene bør være betydelig. Med teknologinøytrale og omsettbare spektrumstillatelser er behovet for replanlegging og endringer i eksisterende tillatelser lite. PT vil fra nå av tildele tillatelser med varigheter på 25 år eller mer. Samtidig vil PT i nye spektrumstillatelser ta inn bestemmelser om at bruk av dynamisk spektrumsaksess (kognitiv radio) kan bli tillatt, så lenge primærbrukeren ikke forstyrres. På denne måten legger vi til rette for innovative tjenester og sørger for at ressursene utnyttes på en effektiv måte.

Sendertillatelser

En sendertillatelse er en frekvenstillatelse som gir rett til å sende fra et geografisk definert punkt. Tillatelsen spesifiserer i detalj hva du som innehaver har lov å gjøre, og beskriver blant annet antennespesifikasjoner, tillatt utsendt effekt og hvor høyt over bakken senderen kan være. I dette tilfellet er det altså PT som utfører planleggingen av de enkelte senderne, i motsetning til spektrumstillatelsene der innehaveren står fritt til å plassere senderne der han eller hun vil.

Sendertillatelser er mest aktuelt i forbindelse med lokalkringkasting, profesjonell mobil radio (PMR) og for radiolinjer. I de båndene der PT utsteder sendertillatelser er det oftest slik at de som søker om tillatelse får tildelt det de ønsker. Selv om etterspørselen etter spektrumstillatelser har økt de senere årene, mener PT at det fremdeles er behov for sendertillatelser; de gir brukere med et begrenset behov for frekvenser og antall sendere en enkel, rask og rimelig tilgang på frekvenser.