Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Aktuelt Nyheter Ny traktat om internasjonal teleregulering
Sist oppdatert

Ny traktat om internasjonal teleregulering

Sterke politiske strømninger preget ITUs konferanse om ny internasjonal teleregulering, som i noen grad dreide seg om hvorvidt Internettrelaterte bestemmelser skulle inn i traktaten.

ITUs konferanse i Dubai om ny internasjonal teleregulering ble avsluttet fredag 14. desember.
Norge var blant de 55 land som ikke var helt tilfreds med resultatet og som derfor ikke signerte sluttprotokollen for forhandlingene.

Post- og Teletilsynet deltok sammen med Samferdselsdepartementet i den norske delegasjonen som forhandlet om ny ITR (International Telecommunications Regulation) på WCIT-konferansen (World Conference on International Telecommunications).

ITU (Den internasjonale teleunionen) som er et spesialorgan under FN ansvarlig for koordinering av internasjonal telekommunikasjon, var sammen med De forente arabiske emirater vertskap for konferansen.

Delegasjoner fra ca 150 medlemsland land deltok, og en rekke industri selskaper og folk fra Internett-samfunnet var også til stede. Konferansen skulle oppdatere gjeldende ITR som skriver seg fra 1988.

Konferansen bar preg av å være et oppgjør mellom de vestlige land (OECD) og grupperinger knyttet til de arabiske land, tidligere Sovjetstater, Kina og en del afrikanske land om såkalt «Internettregulering».

Vestlige land, anført av USA, Storbritannia, Canada, Japan og Sverige m.fl. ville ikke ha noen referanse til «Internett» eller Internettrelaterte saker i teksten, mens den andre hovedgrupperingen nok ønsket å få innlemmet tekst som kunne innebære at nasjonalstatene får større innflytelse over forvaltningen av kritiske Internettresurser.

Etter den norske delegasjonens oppfatning, lyktes den vestlige grupperingen godt med å få fjernet henvisninger til uønsket Internettrelatert tekst. For eksempel ble henvisninger til nummer, navn og adresser fjernet. Referanser til begrepet IKT ble fjernet. Det ble eksplisitt presisert at «innhold» ikke omhandles av den nye traktaten.

Den nye ITR inneholder en rekke artikler som vil bidra til å sikre god internasjonal telekommunikasjon, som regler for internasjonal teletrafikk og regler for avregning av maritim telekommunikasjon, bedre regler for internasjonal gjesting, osv. 

Etter en helhetsvurdering ble imidlertid resultatet av forhandlingene slik at 55 land, herunder Norge og medlemsstatene i EU, ikke fant å kunne signere den nye traktaten uten nærmere gjennomgang og bredere politisk forankring.
Artiklene og temaene som i særlig grad skapte denne usikkerheten er:

  • Spørsmålet om hvilke selskaper og organisasjoner ITR gjelder for (art 1.1. abis). Det er etter norske myndigheters oppfatning viktig å ekskludere private nett fra denne reguleringen
  • Formuleringer om nettsikkerhet og robusthet (art 5 A). Mange vestlige delegasjoner var bekymret for at «sikkerhet» skal misbrukes til å kunne omfatte elementer av sensur eller begrensninger i tilgang til kommunikasjon (selv om altså traktaten ikke omhandler «innhold», jfr. art 1.1. a.). Det er viktig for Norge å sikre et velfungerende og åpent Internett.
  • Bekjempelse av uoppfordrede masseutsendelser av elektronisk kommunikasjon (art. 5 B), i dagligtale «spam», ble av mange oppfattet som uheldig fordi det vil kunne omfatte inspeksjon av innhold og dermed mulige elementer av sensur.
  • En resolusjon om støtte til fortsatt vekst av Internett var for mange uakseptabel på prinsipielt grunnlag selv om teksten i seg selv ikke inneholder elementer av regulering og resolusjonen ikke er bindende.

Samferdselsdepartementet vil nå vurdere resultatet grundigere, trolig sammen med andre departementer.

Den manglende signeringen betyr i praksis lite for internasjonal telekommunikasjon. Inntil videre vil gammel ITR gjelde for Norge og de land som ikke signerte. Nye ITR trer uansett ikke i kraft før i 2015.

Norge vil fortsatt arbeide innenfor ITU spesielt i spørsmål angående radiospektrum, og Norge vil fortsette arbeidet med Internet Governance både i EU og ICANN (Internet Corporation for Assigned Names and Numbers) - ikke minst gjennom deltakelse i GAC (Government Advisory Committee).