Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Aktuelt Nyheter Norske husstander har høyest andel bredbåndsabonnement
Sist oppdatert

Norske husstander har høyest andel bredbåndsabonnement

Antall private abonnement for fast bredbånd er høyere i Norge enn i øvrige nordiske og baltiske land - når vi korrigerer for ulike folketall. Danmark og Sverige følger like etter som nummer to og tre. Også investeringene i Norge er høyere enn i de andre landene.

Det viser en rapport som Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) og de øvrige regulatørene av elektroniske kommunikasjonstjenester i de nordiske og baltiske landene har utarbeidet. Rapporten viser sentrale utviklingstrekk for blant annet mobiltjenester, bredbånd og TV-abonnement i de åtte landene (Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Estland, Latvia og Litauen). For å sammenligne de nasjonale tallene, benyttes folketallet i de enkelte landene som korrigeringsfaktor (per capita).

Fast bredbånd

Antall private abonnement for fast bredbånd i Norge utgjør 38 prosent av befolkningen. Danmark og Sverige kommer like etter med en andel på henholdsvis 36 prosent og 35 prosent. Totalt antall abonnement for fast bredbånd øker i alle land med unntak av Finland. Bredbånd over fiber utgjør over 60 prosent av alle abonnement i Latvia og Litauen. Sverige og Norge følger som nummer tre og fire med en andel på henholdsvis om lag 55 prosent og nærmere 40 prosent. Norge og Danmark har et relativt stort innslag av bredbånd over kabel-TV-nett. Bredbåndabonnementene i Sverige og på Island har høyere markedsførte hastigheter enn i øvrige land.

Mobiltjenester

Datatrafikken i mobilnett øker betydelig i alle landene, men det er store forskjeller i de totale volumene. Når vi korrigerer for ulike folketall, er nivået i Finland over seks ganger høyere enn i Norge. Bare Litauen har lavere datavolum enn Norge, korrigert for folketall. Taletrafikken via mobiltelefon flater ut i de fleste landene med unntak for Sverige. I Finland er antall mobilabonnement betydelig høyere enn i alle øvrige land. Et felles trekk for alle landene er at antall mobilabonnement flater ut.

Fasttelefoni

Antall abonnement for fasttelefoni viser nedgang i alle landene, men det er store forskjeller i utviklingen for bredbåndstelefoni. I Danmark og Sverige og på Island er antall abonnement for bredbåndstelefoni betydelig høyere enn i de øvrige landene, korrigert for ulike folketall. På Island og i Latvia er det også sterk økning i antall abonnement for bredbåndstelefoni, noe som har sammenheng med planer om å avvikle PSTN-nettet.

Overføring av TV

I både Norge, Sverige og Danmark er det nedgang i totalt antall abonnement for overføring av TV, men nedgangen er likevel svært liten sammenlignet med totalt antall abonnement. I Norge utgjør antall abonnement for overføring av TV over satellitt en relativt stor andel sammenlignet med de øvrige landene, mens kabel-TV utgjør en relativt stor andel i både Danmark, Sverige og Finland. På Island er det ikke kabel-TV i det hele tatt, men overføring over DSL utgjør en stor andel.  

Investeringer og inntekter

I alle land som har rapportert investeringer for 2016, er det en betydelig økning sammenlignet med 2015. I Norge er investeringene høyere enn i alle de øvrige landene, korrigert for ulike folketall. Norge har også større økning fra 2015 til 2016 enn andre land som har rapportert investeringstall. Tallene er omregnet til euro og omfatter tilbydernes investeringer i elektroniske kommunikasjonstjenester og infrastruktur. Investeringer i immaterielle eiendeler er ikke inkludert. Investeringene i Norge utgjør 213 euro per capita i 2016. Det er en økning fra 179 euro i 2015. Island følger på neste plass med 178 euro per capita i 2016. I 2015 lå Danmark som nummer tre, men Danmark har ikke rapportert investeringer for 2016. Investeringene i Sverige utgjør 152 euro per capita i 2016. Tilsvarende tall i 2015 var 131 euro.  

Tilbyderne i Norge har også høyere inntekter enn alle de øvrige landene, når vi korrigerer for ulike folketall. Island og Sverige følger på plassene etter Norge. Det er tilbydernes sluttbrukerinntekter fra fasttelefoni, mobiltjenester og bredbånd som er inkludert. Investeringer og inntekter er gjennomgående høyere i de nordiske landene enn i de tre baltiske landene.