Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Aktuelt Høringer Høring av ny forskrift om EØS-krav til radioutstyr
Sist oppdatert

Høring av ny forskrift om EØS-krav til radioutstyr

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sender forslag til ny forskrift om EØS-krav til radioutstyr på høring. Høringsfristen er 1. oktober. De foreslåtte endringene følger av Norges EØS-rettslige forpliktelser, og gjelder implementering av direktiv 2014/53/EU, Radioutstyrsdirektivet. Den nye forskriften vil erstatte forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr som er gjeldende regulering på området.

Høring av ny forskrift om EØS-krav til radioutstyr

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) sender med dette forslag til ny forskrift om EØS-krav til radioutstyr på høring. Det vises til lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 37 annet ledd og utredningsinstruksen kapittel 5.

Utkast til forskrift og liste over høringsinstanser er vedlagt. Høringsdokumentene er også tilgjengelig på www.nkom.no/aktuelt/høringer.

Spørsmål om høringen kan rettes til seksjonssjef Tor Bringsverd på e-post tor@nkom.no, telefon 22 82 48 50 eller seniorrådgiver Janne Steen Haugen på e-post jsa@nkom.no, telefon 22 82 47 29.

Vi ber om at eventuelle kommentarer til forslaget sendes Nkom innen 1. oktober 2015.

E-post kan sendes til firmapost@nkom.no.

Bakgrunn for forslaget

Forskriftsforslaget fremmes på bakgrunn av Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2014/53/EU om harmonisering av medlemsstatenes lovgivning om markedsføring av radioutstyr og oppheving av direktiv 1999/5/EF. Direktivet er per dags dato ikke tatt inn i EØS-avtalen. Forskriften sendes på høring med forventning om at rettsakten vil bli innlemmet i EØS-avtalen før rettsvirkningene av direktivet trer i kraft 13. juni 2016.

De overordnede formålene til det nye radiodirektivet er å forbedre nivået av samsvar for produktene som faller inn under regelverket, og å øke tilliten til regelverket for alle interessenter. Herunder skal direktivet klargjøre og forenkle regelverket på området. Direktivet gir regler om hvordan utstyr skal være konstruert, produsert og dokumentert, regler for CE-merking og prosedyrer for samsvarsvurdering og involvering av teknisk kontrollorgan. Videre stilles det krav til importør og distributør. Direktivet gir også regler for akkreditering, utpeking og notifisering av teknisk kontrollorgan, og om myndighetenes ansvar og forpliktelser i den forbindelse. Forskriften setter krav til radioutstyr som gjøres tilgjengelig på markedet, og krav til teknisk kontrollorgan som foretar vurdering av egenskaper til utstyret.

Direktiv 1999/5/EF (R&TTE-direktivet) er gjennomført i norsk rett i forskrift 20. juni 2000 nr. 628 om EØS-krav til radio- og teleterminalutstyr (R&TTE-forskriften). Direktiv 2014/53/EU erstatter direktiv 1999/5/EF og gjennomføring av det nye direktivet er foreslått gjennomført i ny forskrift fremfor endring av R&TTE-forskriften. Dette også fordi det i den nye forskriften er foreslått endringer i forskriftens struktur og ordlyd som gjør det hensiktsmessig med ny forskrift fremfor endringsforskrift. I og med at forskriften stiller krav både til markedsaktører og teknisk kontrollorgan er det blant annet foreslått å dele forskriften inn i kapitler, for å gjøre plikter og krav mer oversiktlig for dem som regelverket retter seg mot.

Ny forskrift om EØS-krav til radioutstyr setter krav til radioutstyr som følger av ovennevnte direktiv. Det er i bestemmelsen om virkeområdet til forskriften foreslått å synliggjøre andre typer radioutstyr og utstyr til elektronisk kommunikasjon som forskriften ikke regulerer krav til. Dette gjelder maritimt radioutstyr som reguleres av Skipsutstyrsdirektivet (96/98/EF), og utstyr til elektronisk kommunikasjon som ikke er radioutstyr, og som reguleres av EMC-direktivet (2004/108/EC) og Lavspenningsdirektivet (2006/95/EC). Disse typene utstyr er regulert av
andre forskrifter som Nkom er ansvarlig for. De respektive direktivene vil erstattes av nye direktiver i løpet av 2016, og Nkom vil fastsette nye forskrifter i den forbindelse. Dette betyr at navn og nummer på de nye forskriftene ikke vil være klare før forskriften om EØS-krav til radioutstyr er planlagt fastsatt. I forskriften § 2 er det derfor vist til nye forskrifter som vil tre i kraft etter ikrafttredelsestidspunktet for denne forskriften.

Oversikt over endringer

R&TTE-direktivet fastsetter regler for produksjon, import og markedsføring av både radio- og teleterminalutstyr. Det er gjort endringer i virkeområdet i forhold til dette direktivet som innebærer at teleterminalutstyr ikke er dekket av det nye direktivet. Denne type utstyr faller nå inn under Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/30/EU av 26. februar 2014 om harmonisering av bestemmelsene om elektromagnetisk kompatibilitet og Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/35/EU om harmonisering av bestemmelsene om tilgjengeliggjøring av elektrisk utstyr bestemt til bruk innenfor visse spenningsgrenser. Nkom vil fastsette krav til teleterminalutstyr og annet utstyr til elektronisk kommunikasjon som følger av nevnte direktiver i forskrifter som vil bli sendt på nasjonal høring i løpet av høsten.

Videre er det gjort en endring som innebærer at kringkastingsmottakere er dekket av direktivet, dette i motsetning til R&TTE-direktivet hvor denne typen utstyr var unntatt. Virkeområdet i forhold til R&TTE-direktivet er også endret ved at det er gjort unntak for bestemte typer byggesett, jf. artikkel 1. Dette gjelder Annex I, punkt 4 "Custom-built evaluation kits destined for professionals to be used solely at research and development facilities for such purposes".

I direktivet artikkel 10, 12 og 13 settes det krav til markedsdeltakerne om å rapportere til nasjonale myndigheter dersom radioutstyr som de har brakt i omsetning utgjør en risiko. I lov 11. juni 1976 nr. 79 (produktkontrolloven) § 6 b er det fastsatt en generell meldeplikt for produsent, importør og distributør som gjelder produkter som utgjør en uakseptabel risiko for helseskade og miljøforstyrrelse. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har det overordnede nasjonale ansvaret for produkter som utgjør en risiko for helseskade og miljøforstyrrelse. Meldinger om slike produkter skjer på innmeldingsskjema som er tilgjengelig på nettstedet til DSB, www.dsb.no. Meldeplikten i direktivet gjelder risiko for liv og helse for personer, husdyr og eiendom og innebærer altså en meldeplikt utover det som følger av produktkontrolloven, som kun er knyttet til helseskade og miljøforstyrrelse. Det vil derfor være behov for å forskriftsfeste plikten om å melde radioutstyr som utgjør en risiko for liv og helse for personer, husdyr og eiendom, til Nkom.

Direktivet gir i artikkel 44 Kommisjonen fullmakt til å fastsette såkalte delegerte rettsakter (delegated acts) knyttet til enkelte bestemmelser i direktivet. Dette gjelder artikkel 3.3., som gjelder grunnleggende krav til radioutstyr. Det samme gjelder for direktivet artikkel 5 som innfører registreringsplikt for bestemte utstyrskategorier i et sentralt system. Registreringsplikten trer i kraft 12. juni 2018 og vil gjelde utstyr som viser et lavt nivå av samsvar med de grunnleggende kravene i direktivet, jf. artikkel 3, og som Kommisjonen spesifikt utpeker. Slikt utstyr vil få tildelt et spesielt registreringsnummer som utstyret skal merkes med. Kommisjonen kan gi delegerte rettsakter for hvilke utstyrskategorier dette skal gjelde for. Kommisjonen har foreløpig ikke gitt slike delegerte rettsakter etter direktivet artikkel 3.3 og artikkel 5, og det er derfor ikke foreslått å innta bestemmelser i forskriften om dette. Når Kommisjonen gir delegerte rettsakter knyttet til disse bestemmelsene vil disse bli vurdert med tanke på innlemmelse i EØSavtalen
på vanlig måte og deretter gjennomført i forskriften.

I tillegg til disse endringene innebærer det nye direktivet endrede administrative forpliktelser. Eksempel på dette er forenkling av CE-merkingen ved at utstyrsklassesymbolet fjernes. Samtidig er det gitt nye krav i artikkel 10.8 om at det med utstyr skal følge med informasjon om hvilke frekvensbånd utstyret sender i, og hvilken utgangseffekt utstyret sender med i disse frekvensbåndene. Direktivet gir også mer spesifikke krav til teknisk kontrollorgan enn tidligere.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Definisjonen av radioutstyr i nytt direktiv avviker fra definisjonen av radioutstyr i lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). I ekomloven er radioutstyr definert som: «produkt eller deler av produkt som tilsiktet utstråler eller mottar elektromagnetiske bølger overført i fritt rom, med unntak av produkt som bare mottar kringkasting.» Produkt som bare mottar kringkasting faller altså ikke inn under definisjonen av radioutstyr.
Kringkastingsmottakere faller imidlertid inn under det nye direktivet. For å sikre samsvar mellom lov og forskrift vil det bli nødvendig å endre ekomlovens definisjon av radioutstyr slik at denne blir lik den foreslåtte definisjonen av radioutstyr i forskriften. Et av hensynene bak det nye direktivet er å forenkle prosessene for markedsaktørene.

Presumptivt kan man derfor si at de økonomiske og administrative kostnadene for private aktører reduseres.

Forskriften vil få anvendelse på Svalbard og er forelagt Justis- og beredskapsdepartementets polaravdeling i henhold til utredningsinstruksen kapittel 7.1.5.

Dokumenter

Høringssvar