Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Spørsmål og svar
Sist oppdatert

Fem siste

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaleforholdet mellom selskapet og dets kunder, må tilbyder følge sine plikter etter ekomloven § 2-4, tredje og fjerde ledd.

For det første har kunden rett på varsel om endringer i avtalen (eventuelt om opphør, dersom avtalen avsluttes fra tilbyders side). Endringer (og opphør) kan tidligst skje en måned etter at varselet er sendt kunden(e). Plikten til å varsle gjelder alle endringer, ikke bare endringer av en viss størrelse.

Varselet skal være skriftlig, og kan f.eks. gis på e-post, SMS eller på «Mine sider» e.l. Varsel kan også gis på fakturaen. Varselet skal inneholde nok informasjon til at kundene kan identifisere den aktuelle endringen, samt ha mulighet for å ta stilling til om han eller hun vil benytte seg av retten til å heve (si opp) avtalen.

Utenfor bindingstid har nemlig kunden rett til å si opp avtalen når som helst, og dette kan være spesielt aktuelt når tilbyder gjennomfører endringer i avtaleforholdet. Ønsker du å avslutte kundeforholdet, men beholde telefonnummeret ditt, skal du ikke si opp direkte til din nåværende tilbyder. Du bestiller bare et nytt abonnement hos et annet selskap, legger inn nummeret ditt, og så ordner den nye tilbyderen resten.

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaler hvor man er inne i bindingstid (hovedregelen er at bindingstid ikke kan være lenger enn tolv måneder), har kunden kun rett til å si opp avtalen dersom endringen er til ugunst for kunden. Dette betyr at dersom du er inne i bindingstid for ditt abonnement, og tilbyder gjør en endring i avtalen som har en negativ virkning for deg, har du rett til å heve avtalen. Det er ikke noe krav om at endringen må være «særlig» til ugunst e.l. Enhver økning i pris er et eksempel på en endring til ugunst.

Skulle du mene at du har rett til å si opp avtalen, men tilbyder motsetter seg dette, kan du klage til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Sist endret

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaleforholdet mellom selskapet og dets kunder, må tilbyder følge sine plikter etter ekomloven § 2-4, tredje og fjerde ledd.

For det første har kunden rett på varsel om endringer i avtalen (eventuelt om opphør, dersom avtalen avsluttes fra tilbyders side). Endringer (og opphør) kan tidligst skje en måned etter at varselet er sendt kunden(e). Plikten til å varsle gjelder alle endringer, ikke bare endringer av en viss størrelse.

Varselet skal være skriftlig, og kan f.eks. gis på e-post, SMS eller på «Mine sider» e.l. Varsel kan også gis på fakturaen. Varselet skal inneholde nok informasjon til at kundene kan identifisere den aktuelle endringen, samt ha mulighet for å ta stilling til om han eller hun vil benytte seg av retten til å heve (si opp) avtalen.

Utenfor bindingstid har nemlig kunden rett til å si opp avtalen når som helst, og dette kan være spesielt aktuelt når tilbyder gjennomfører endringer i avtaleforholdet. Ønsker du å avslutte kundeforholdet, men beholde telefonnummeret ditt, skal du ikke si opp direkte til din nåværende tilbyder. Du bestiller bare et nytt abonnement hos et annet selskap, legger inn nummeret ditt, og så ordner den nye tilbyderen resten.

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaler hvor man er inne i bindingstid (hovedregelen er at bindingstid ikke kan være lenger enn tolv måneder), har kunden kun rett til å si opp avtalen dersom endringen er til ugunst for kunden. Dette betyr at dersom du er inne i bindingstid for ditt abonnement, og tilbyder gjør en endring i avtalen som har en negativ virkning for deg, har du rett til å heve avtalen. Det er ikke noe krav om at endringen må være «særlig» til ugunst e.l. Enhver økning i pris er et eksempel på en endring til ugunst.

Skulle du mene at du har rett til å si opp avtalen, men tilbyder motsetter seg dette, kan du klage til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Sist endret

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaleforholdet mellom selskapet og dets kunder, må tilbyder følge sine plikter etter ekomloven § 2-4, tredje og fjerde ledd.

For det første har kunden rett på varsel om endringer i avtalen (eventuelt om opphør, dersom avtalen avsluttes fra tilbyders side). Endringer (og opphør) kan tidligst skje en måned etter at varselet er sendt kunden(e). Plikten til å varsle gjelder alle endringer, ikke bare endringer av en viss størrelse.

Varselet skal være skriftlig, og kan f.eks. gis på e-post, SMS eller på «Mine sider» e.l. Varsel kan også gis på fakturaen. Varselet skal inneholde nok informasjon til at kundene kan identifisere den aktuelle endringen, samt ha mulighet for å ta stilling til om han eller hun vil benytte seg av retten til å heve (si opp) avtalen.

Utenfor bindingstid har nemlig kunden rett til å si opp avtalen når som helst, og dette kan være spesielt aktuelt når tilbyder gjennomfører endringer i avtaleforholdet. Ønsker du å avslutte kundeforholdet, men beholde telefonnummeret ditt, skal du ikke si opp direkte til din nåværende tilbyder. Du bestiller bare et nytt abonnement hos et annet selskap, legger inn nummeret ditt, og så ordner den nye tilbyderen resten.

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaler hvor man er inne i bindingstid (hovedregelen er at bindingstid ikke kan være lenger enn tolv måneder), har kunden kun rett til å si opp avtalen dersom endringen er til ugunst for kunden. Dette betyr at dersom du er inne i bindingstid for ditt abonnement, og tilbyder gjør en endring i avtalen som har en negativ virkning for deg, har du rett til å heve avtalen. Det er ikke noe krav om at endringen må være «særlig» til ugunst e.l. Enhver økning i pris er et eksempel på en endring til ugunst.

Skulle du mene at du har rett til å si opp avtalen, men tilbyder motsetter seg dette, kan du klage til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Sist endret

En del forbrukere opplever å bli oppringt fra personer som utgir seg for å ringe fra «Microsoft» eller lignende. I en del tilfeller vises også norske mobil- eller fasttelefoninummer ved anropene, men nummervisningen er da som regel manipulert for å skjule at anropet stammer fra utlandet. Hensikten med samtalene er å få lurt ut personlig informasjon eller på annen måte å svindle mottaker av samtalen, og norske nummer brukes fordi svindlerne vet at folk er mindre tilbøyelige til svare på utenlandske anrop med ukjent nummer.

Det viktigste rådet Nkom kan gi til forbrukere er bare å legge på dersom man opplever å bli kontaktet av «Microsoft» eller andre næringsdrivende man ikke allerede har avtale med via telefon og der man mistenker at man kan være utsatt for forsøk på svindel. Nkom gjør oppmerksom at det i seg selv ikke er farlig å bli oppringt av svindlere, men det avgjørende er hvilken informasjon man faktisk gir fra seg. Det koster heller ikke noe å motta anrop så lenge man befinner seg i Norge. Microsoft har selv lagt ut informasjon om hvordan man skal forholde seg med råd i denne type misbrukssituasjoner.

Nkom samarbeider med ekomtilbyderne for å bedre tilliten til nummervisningen, men dette er et internasjonalt problem som dermed ikke bare kan løses gjennom tiltak i Norge.

Sist endret

Ordninga har ein annonsert søknadsfrist og innkomne søknader vil bli vurdert opp mot kvarandre slik dei føreligg når søknadsfristen går ut. Det er ikkje høve korkje for søkjar eller forvaltar av ordninga (Nkom) til å gjere tilpassingar i søknadene etter at fristen har gått ut.

Søknader vil bli evaluerte slik dei framstår med den informasjonen som søkjar har registrert i det elektroniske søknadsskjemaet og det tilhøyrande vedlegget.

Evalueringskriteriar og innbyrdes vekting av ordninga kjem fram av tabellen under:

Nr

Evalueringskriterium

Vurderingselement

Vekting

1

Talet på husstandar som får eit tilbod om breiband med grunnleggjande god kvalitet

-     Talet på nye aksessar og relativ auke av dekning

30 %

2

Kostnadseffektiv nettutbygging i kvart einskild prosjekt

-     Best mogleg utnytting av tilgjengelege middel

-     Investeringskostnad per aksess

-     Tilgang til eksisterande infrastruktur som grøfter, stolpar, punkt, etc

25 %

3

Lokal medfinansiering

-     Lokal medfinansiering, sett iht. talet på aktuelle brukarar/kundar

-     Grad av eigeninnsats

20 %

4

Plan for bærekraftig drift etter at utbygginga er gjennomført

-       Kor sannsynleg det er at breibandstilbodet kan oppretthaldast og vidareutviklast

15 %

5

Betring av eksisterande breibandstilbod

-       Talet på aksessar som får auka kapasitet og kor stor kapasitetsauken er

5 %

6

Kor viktig utbygginga er for lokal samfunnsutvikling, verdiskaping og attraktivitet for innbyggjarar, næringsliv og besøkande

-       Samfunnsvinsten som blir utløyst av breibandsbygginga

-       Konkrete døme på kva dette har å seie for lokalt næringsliv etc.

-       Betring i mobildekninga

5 %

 

Sist endret