Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Spørsmål og svar
Sist oppdatert

Fem siste

En del forbrukere opplever å bli oppringt fra personer som utgir seg for å ringe fra «Microsoft» eller lignende. I en del tilfeller vises også norske mobil- eller fasttelefoninummer ved anropene, men nummervisningen er da som regel manipulert for å skjule at anropet stammer fra utlandet. Hensikten med samtalene er å få lurt ut personlig informasjon eller på annen måte å svindle mottaker av samtalen, og norske nummer brukes fordi svindlerne vet at folk er mindre tilbøyelige til svare på utenlandske anrop med ukjent nummer.

Det viktigste rådet Nkom kan gi til forbrukere er bare å legge på dersom man opplever å bli kontaktet av «Microsoft» eller andre næringsdrivende man ikke allerede har avtale med via telefon og der man mistenker at man kan være utsatt for forsøk på svindel. Nkom gjør oppmerksom at det i seg selv ikke er farlig å bli oppringt av svindlere, men det avgjørende er hvilken informasjon man faktisk gir fra seg. Det koster heller ikke noe å motta anrop så lenge man befinner seg i Norge. Microsoft har selv lagt ut informasjon om hvordan man skal forholde seg med råd i denne type misbrukssituasjoner.

Nkom samarbeider med ekomtilbyderne for å bedre tilliten til nummervisningen, men dette er et internasjonalt problem som dermed ikke bare kan løses gjennom tiltak i Norge.

Sist endret

Ordninga har ein annonsert søknadsfrist og innkomne søknader vil bli vurdert opp mot kvarandre slik dei føreligg når søknadsfristen går ut. Det er ikkje høve korkje for søkjar eller forvaltar av ordninga (Nkom) til å gjere tilpassingar i søknadene etter at fristen har gått ut.

Søknader vil bli evaluerte slik dei framstår med den informasjonen som søkjar har registrert i det elektroniske søknadsskjemaet og det tilhøyrande vedlegget.

Evalueringskriteriar og innbyrdes vekting av ordninga kjem fram av tabellen under:

Nr

Evalueringskriterium

Vurderingselement

Vekting

1

Talet på husstandar som får eit tilbod om breiband med grunnleggjande god kvalitet

-     Talet på nye aksessar og relativ auke av dekning

25 %

2

Kostnadseffektiv nettutbygging i kvart einskild prosjekt

-     Best mogleg utnytting av tilgjengelege middel

-     Investeringskostnad per aksess

-     Tilgang til eksisterande infrastruktur som grøfter, stolpar, punkt, etc

20 %

3

Lokal medfinansiering

-     Lokal medfinansiering, sett iht. talet på aktuelle brukarar/kundar

-     Grad av eigeninnsats

10 %

4

Plan for bærekraftig drift etter at utbygginga er gjennomført

-       Kor sannsynleg det er at breibandstilbodet kan oppretthaldast og vidareutviklast

15 %

5

Betring av eksisterande breibandstilbod

-       Talet på aksessar som får auka kapasitet og kor stor kapasitetsauken er

15 %

6

Kor viktig utbygginga er for lokal samfunnsutvikling, verdiskaping og attraktivitet for innbyggjarar, næringsliv og besøkande

-       Samfunnsvinsten som blir utløyst av breibandsbygginga

-       Konkrete døme på kva dette har å seie for lokalt næringsliv etc.

-       Betring i mobildekninga

15 %

Sist endret

Ordninga godkjenner at eigeninnsats frå prosjektdeltakarane i form av persontimar ved til dømes dugnad og indirekte kostnader blir ført som lokal medfinansiering. På førespurnad må søkjar kunne leggje fram detaljerte timelister som viser korleis ein har rekna kostnadene for eigeninnsats.

Sist endret

Etableringa av eit nytt eller betra breibandstilbod vil typisk omfatte tre fasar; planleggingsfase, utbyggingsfase og driftsfase. Det blir berre gjeve stønad til kostnader knytta til utbyggingsfasen. Ordninga aksepterer heller ikkje at stønaden går til dekking av kostnader som er oppsamla før vedtaksdato for tildeling av middel.

Søknadsprosessen

Sist endret

Ordninga har ei øvre grense for den samla offentlege stønaden til enkeltprosjekt på 80 millionar kroner. 

Sist endret