Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Spørsmål og svar Stråling
Sist oppdatert

Stråling

Trådløse nettverk

Nkom foretar ingen vurderinger når det gjelder helsefare, men henviser slike spørsmål til Statens strålevern som er fagmyndighet på dette området. Nkom utfører målinger og referer i sine rapporter til måleverdier med referanse til grenseverdiene ICNIRP. Nkom sin erfaring med WLAN rutere, er at slike sendere representerer de absolutt laveste kildene vi måler på.

Våren 2010 ble det gjennomført et samarbeidsprosjekt mellom Nkom og Statens strålevern. Det ble utført målinger av radiofrekvente felt (blant annet fra WLAN) i ulike hverdagsmiljø i Trondheim, Oslo, Bergen og Kristiansand. Alle målte verdier lå langt under grenseverdiene som er anbefalt av ICNIRP.

Se også tabell med ulike rapporter fra målinger som Nkom har utført.

Sist endret

Maksimalt tillatt utstrålt effekt for slikt utstyr i Norge er 100 mW (EIRP). Det er altså ikke usannsynlig at utstyret kan kjøpes, men det er ikke lovlig å bruke. Det er ikke usannsynlig at slikt utstyr kan kjøpes i Norge, men bruken reguleres i "forskrift om generell tillatelse til bruk av frekvenser" (såkalt fribruksforskriften), §7 (2)

Når det gjelder kontroll med markedet for omsetning av slikt utstyr, utfører PT stikkprøvekontroll og er ellers avhengig av tips.

Nkom uttaler seg ikke om eventuelle helseeffekter knyttet til eksponering. Det er Statens strålevern som er fagmyndighet på dette området. Nkom utfører målinger og referer i sine rapporter til måleverdier med referanse til grenseverdiene ICNIRP.

Sist endret

Router med antenne

Typisk ruter med antenne.

Sist endret

Trådløse nettverk (wireless local area networks - WLAN) blir i økende grad installert i hjem, kontorer, skoler og i sentrum av byer. I trådløse nettverk kommuniserer PC-er og rutere med hverandre ved hjelp av radiosignaler. Ruterene sørger for radiodekning i aktuelle områder. Frekvensen for WLAN er ca 2400 MHz, og maksimal utstrålt effekt er 0,1 W. Normal rekkevidde er ca 100 meter.

Sist endret

Mobil data- og talekommunikasjon

Et basestasjonsanlegg består av en eller flere antenner og sender- og mottakerutstyr. Sender- og mottakerutstyret er vanligvis plassert i et eget rom. Utstyret er så godt skjermet at energien som lekker ut til omgivelsene er minimale. Det er kun signalene som sendes ut fra antennene som er aktuelle å vurdere med tanke på eksponering av personer.

Mengden stråling som kommer fra en basestasjon avhenger av avstand til basestasjonen, antennetype og plassering av antenner. De fleste antenner sender ut radiosignaler i en bestemt retning. Signalene sendes ut i horisontalplanet, og feltet reduseres raskt med avstand fra antennen.

Når det gjelder basestasjoner så vil de sende mer energi ut fra senderen jo flere brukere som er tilkoblet (flere av tidslukene tas i bruk). På grunn av dette, vil strålingen fra GSM-basestasjoner variere i takt med trafikkmengden som overføres og kan dermed variere mye i løpet av et døgn.

Nkom har utført mange målinger av stråling fra basestasjoner, og konklusjonen er at ingen av disse målingene har påvist nivåer som ligger i nærheten av ICNIRP sine anbefalte grenseverdier.

Aktørene som driver mobilnettene i Norge er seriøse. De tar dette temaet på alvor og gjør egne vurderinger når det gjelder stråling før basestasjoner settes i drift. Basestasjoner som er slik plassert at man kan komme nært inntil senderantenna (antenner som er plassert innendørs på kjøpesenter etc.) vil sende med en betydelig redusert effekt.

Se også tabell med ulike rapporter fra målinger som Nkom har utført.

Sist endret

Nkom foretar ingen vurderinger når det gjelder helsefare, men henviser slike spørsmål til Statens strålevern som er fagmyndighet på dette området. Nkom utfører målinger og referer i sine rapporter til måleverdier med referanse til grenseverdiene (ICNIRP).

Det er som oftest de nære kildene som gir den høyeste eksponeringen. Statens strålevern anbefaler derfor bruk av handsfree, slik at selve telefonen kommer bort fra kroppen.

Når det gjelder bruk av Bluetooth, så er sendereffekten her svært lav i forhold til det som telefonen stråler ut. Bruk av bluetooth vil uansett gi mindre stråling enn å holde telefonen mot øret.

Sist endret

FM-senderen i mobiltelefonen sender med ekstremt lav effekt (50 nanowatt). Med dette nivået kommer man ikke i nærheten av grenseverdiene.

Nkom foretar ingen vurderinger når det gjelder helsefare, men henviser slike spørsmål til Statens strålevern som er fagmyndighet på dette området. Nkom utfører målinger og referer i sine rapporter til måleverdier med referanse til grenseverdiene (ICNIRP).

Sist endret

Når det gjelder nødnett, eller TETRA (Terrestrial Trunked Radio), så har PT gjennomført flere målinger.

Største eksponeringsverdi er målt til 4 % av ICNIRP sin grenseverdi med en avstand til senderantennen på ca 12 meter. Grenseverdien kan finnes på www.icnirp.org.

Nkom foretar ingen vurderinger når det gjelder helsefare, men henviser slike spørsmål til Statens strålevern som er fagmyndighet på dette området. Nkom utfører målinger og referer i sine rapporter til måleverdier med referanse til grenseverdiene (ICNIRP).

Se også tabell med ulike rapporter fra målinger som Nkom har utført.

Sist endret

Per 1.juli 2010, er 4G-nettet kun bygd ut i Oslo området. 4G betyr fjerde generasjons mobilnett. Det er en videreutvikling av 3G nettet, men det benytter en ny og annerledes teknologi basert på LTE. 4G opererer i et annet frekvensbånd; 2,6 GHz.

I motsetning til UMTS er 4G-nettet et rent IP-basert datanett. Det benytter digital modulasjon, og har en båndbredde på ca 1-20 MHz. 4G-nettet vil gi raskere dataoverføring, og utnyttelsen av frekvensspekteret vil være mer effektivt enn UMTS.

På grunn av systemets virkemåte vil det gjennomsnittlige nivået ut fra senderen variere med trafikken som den enkelte basestasjon i nettet har.

I samarbeid med Statens strålevern har Nkom gjennomført en målekampanje; ”Kartlegging av radiofrekvente felt i hverdagsmiljøer”, og deriblant sett på stråling fra 4G basestasjoner (mobilt bredbånd).

Feltstyrkenivåene er generelt veldig lave. Det høyeste nivået vi har målt når det gjelder stråling fra 4G basestasjoner, ble gjort i en boligblokk anslagsvis 10 meter fra en sender. Det ble målt midt i antennens sikteområde (worst case), og oppnådde verdier som tilsvarer 0,2 promille av grenseverdien for 4G-frekvensene. Grenseverdien kan finnes på www.icnirp.org.

Sist endret

Nkom foretar ingen vurderinger når det gjelder helsefare, men henviser slike spørsmål til Statens strålevern som er fagmyndighet på dette området. Nkom utfører målinger og referer i sine rapporter til måleverdier med referanse til grenseverdiene (ICNIRP).

Når du ikke snakker i mobiltelefonen, sender den kun et kort signal en gang i blant. Først når du har en samtale, sender telefonen ofte, nærmere bestemt 1/8 del av tiden. Statens strålevern anbefaler allikevel å være ”føre-var”, og derfor bruke handsfree og ikke ha telefonen i lomma under samtalen.

Sist endret

Her snakker vi om SAR-verdier. Dette er verdier som oppgir informasjonen om stråling. Dette bør butikken (eller nettstedet) der du kjøper mobilen vite. Du kan også innhente informasjon ved å foreta et søk på ”SAR-verdier mobiltelefoner” på Internett.

Sist endret

Operatørene bruker bare så mye effekt som man antar er nødvendig, for å få tilstrekkelig dekning.

Planlegging av dekning er et møysommelig puslespill hvor terreng og befolkningstetthet er viktige parametere.

Grenseverdiene er basert på forskning. I diskusjonen rundt bestemmelse av grenseverdi, kan det ofte skapes et inntrykk av at vi konstant lever med stråleverdier som er kloss på grenseverdiene. Dette er etter vår erfaring helt feil.

Vår erfaring er at den strålingen befolkningen utsettes for i hverdagen ligger på promillenivå i forhold til ICNIRP sin grenseverdi.

Sist endret

GSM er en forkortelse for Global System for Mobile Communications, og er den mest populære standarden for mobiltelefonisystem i verden.

GSM bruker en TDMA-teknikk som betyr at hver bruker som har behov for å snakke eller overføre data, blir tildelt en kort tidsluke som utgjør 1/8 av totaltiden. På denne måten kan åtte brukere dele en frekvens fra en basestasjon. Dette betyr samtidig at gjennomsnittseffekten til mobiltelefonen blir 1/8 av den effekten som senderen er oppgitt til å levere. I tillegg vil mobiltelefonen regulere ned sendereffekten dersom dekningen er god.

Sist endret

3G er et system for mobiltelefoni som benytter en høyere frekvens enn dagens GSM-nett. Dette innebærer at radiobølgene gjennom 3G-systemet dempes kraftigere i omgivelsene blant annet på grunn av bygninger og vegetasjon.

Den praktiske rekkevidden er derfor kortere for 3G enn for GSM. Dette kan kompenseres med flere basestasjoner. 3G vil dermed ha en noe lavere eksponering enn GSM.

Sist endret

En mobiltelefon sender ut elektromagnetiske bølger som kalles ikke-ioniserende stråling. Når man snakker i telefonen, sender og tar telefonen imot radiobølger. Kontakten mellom mobiltelefoner skjer via basestasjoner som også tar imot og sender ut radiobølger.

Mobiltelefoner tilpasser automatisk sendestyrken til hvor bra kontakten med nærmeste basestasjon er. Ved bra kontakt med basestasjonen sender telefonen med lavere effekt enn ved en dårlig forbindelse.

Telefonen vil stadig søke etter nærmeste basestasjon som gir best dekning. Ved god dekning kan telefonen redusere effekten til en tusendel av maksimal effekt. Faktorer som dekningsforhold, avstand til basestasjon, avstand mellom kroppen og mobiltelefonen, SAR-verdi for den enkelte telefonen, samt taletid er bestemmende for graden av eksponering.

SAR (spesifikk absorpsjonsrate) måles i Watt pr kilo kroppsvekt. Grenseverdien er på 2 W/kg. Typiske SAR-verdier for mobiltelefoner ligger på 0,1 – 0,8 W/kg.

Sist endret

Hvor mange watt et mobilsystem sender ut avhenger av to faktorer:

  1. hvor mye effekt man tilfører antennen
  2. hvor mye antennen forsterker signalet (effektiv utstrålt effekt).

Totalt utstrålt effekt fra GSM-antennene ligger anslagsvis i området 20 - 1000 Watt.

Sist endret

gsm-antenne
Typiske GSM-antenner.

Sist endret

Bluetooth er en teknologi for trådløs overføring av data ved bruk av radiofrekvenser i 2,4GHz båndet. Over korte avstander kan man knytte sammen mobiltelefoner, datamaskiner og tilleggsutstyr uten bruk av kabler. Bluetooth innebærer altså stråling, men den har et svært lavt nivå.

Sist endret

Så lenge telefonen er i ventemodus, gir den bare korte beskjeder til basestasjonen om at telefonen er der. Når en samtale starter, kobler den seg opp mot nærmeste basestasjon, og begynner å sende.

Telefonen sender også ut en signaturpuls når den bytter basestasjonsområde. Er mobiltelefonen i ventemodus og befinner seg innen ett og samme område over lengre tid, sendes det en slik puls med jevne mellomrom.

En mobiltelefon både sender ut og tar imot radiobølger. Kontakten mellom mobiltelefoner skjer via basestasjoner, som også tar imot og sender ut radiobølger. Mobiltelefonen tilpasser automatisk sendestyrken til hvor bra kontakten med nærmeste basestasjon er. Ved bra kontakt med basestasjonen, sender telefonen med lavere effekt enn ved en dårlig forbindelse.

Sist endret

I flymodus er alle radiosenderne i mobiltelefonen slått av. Svaret på spørsmålet er nei.

Sist endret

Mobiltelefoner kommuniserer alltid med nærmeste basestasjon. Derfra går samtalen videre via det faste nettet. Det spiller ingen rolle hvor den man ringer til er plassert, med hensyn på mengde stråling fra telefonen din.

Sist endret

Andre strålingsspørsmål

Se link til målinger gjennomført av Nkom i ulike hverdagsmiljø.

Sist endret

Felles for alle mobilkommunikasjonsnett, er at det kreves mange basestasjoner for å få god dekning og ikke minst høy kapasitet i nettet. Sett i forhold til elektromagnetisk eksponering, er dette i grove trekk positivt i og med at effekten fra hver enkelt sender blir redusert.

Problemet er heller at en del basestasjoner blir plassert litt uheldig i forhold til der folk kan oppholde seg. 

Det vil være flere instanser som er med på bestemmelser når det gjelder nye GSM sendere. Mobiloperatøren vil beregne dekningsområde, mens bygningsrådet i kommunen vil se på andre hensyn.

Sist endret

En vanlig basestasjon med frittstående mast har oftest tre-fire antenner. De dekker hver sitt område (hver sin retning i horisontalplanet) og har ubetydelig overlapping. Strålingstettheten foran en av disse antennene påvirkes ikke av de andre.

Plasserer man ytterligere et antennesystem i samme mast, for eksempel for en annen operatør, så vil antenner som peker i samme retning bidra til en høyere strålingstetthet i den retningen. Antenner som har samme utstrålingsretning samvirker og øker den totale strålingen.

Se også tabell med ulike rapporter fra målinger som Nkom har utført.

Sist endret

Det trådløse kortet i PC-en inneholder en radiosender. Eksponeringen/strålingen fra denne kan være høyere enn fra basestasjoner for mobiltelefoni fordi avstanden er liten. I forhold til grenseverdiene vil den allikevel være lav.

Nkom foretar ingen vurderinger når det gjelder helsefare, men henviser slike spørsmål til Statens strålevern som er fagmyndighet på dette området. Nkom utfører målinger og referer i sine rapporter til måleverdier med referanse til grenseverdiene ICNIRP.

Statens strålevern anbefaler å være "føre var", og derfor bør du vurdere å plassere PC-en på bordet heretter.

Sist endret

Nkom har utviklet tjenesten Finnsenderen.no. Ved hjelp av denne og i kombinasjon med strålingskalkulatoren, vil man på en enkel måte kunne finne ut hva strålingen er på en gitt adresse. Dersom du trenger hjelp til utregningen, kan du lese her(vedlagt regneeksempel pdf fil) hvor vi har vist et regneeksempel for flere sendere.

Se også tabell med ulike rapporter fra målinger som Nkom har utført.

Sist endret

Våren 2010 gjennomførte Nkom sammen med blant andre Statens strålevern og Helse- og omsorgsdepartementet et prosjekt som har arbeidstittelen "Hverdagsstråling".

Våre målinger viser at stråling fra mobilsendere og WLAN generelt sett er veldig lave og ligger langt under ICNIRP sine grenseverdier.

Nkom foretar ingen vurderinger når det gjelder helsefare, men henviser slike spørsmål til Statens strålevern som er fagmyndighet på dette området. Nkom utfører målinger og referer i sine rapporter til måleverdier med referanse til grenseverdiene (ICNIRP).

Se også tabell med ulike rapporter fra målinger som Nkom har utført.

Sist endret

Den internasjonale organisasjonen ICNIRP (the International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) har fastsatt grenseverdier for elektromagnetisk stråling. Statens strålevern har bestemt at disse grenseverdiene også skal gjelde i Norge.

ICNIRPs anbefalinger er utarbeidet for å verne den vanlige befolkningen, og yrkesgrupper som kan bli eksponerte, mot kjente effekter som kan oppstå ved eksponering av elektromagnetisk stråling.

Grenseverdiene for yrkeseksponerte er satt høyere enn for den vanlige befolkningen. Dette fordi at de som blir eksponert gjennom utøvelsen av yrket sitt er klar over dette og har nødvendig kompetanse til eventuelt å avgrense eksponeringen.

Grenseverdiene er gitt med relativt store marginer i forhold til det som gir kjente medisinske effekter. For befolkningen generelt ligger de anbefalte grenseverdiene på en tiendedel av nivået som vil kunne gi helseskader.

ICNIRP sine grenseverdier ble fastsatt i 1999, og i 2009 stadfestet de at grenseverdiene forsatt gjelder. WHO/ICNIRP arbeider kontinuerlig med å gjennomgå forskning på dette området.

Dersom det kommer forskningsresultater som viser at elektromagnetisk stråling gir helsemessige negative effekter ved lavere nivåer enn det som er gitt av dagens grenseverdier vil grenseverdiene bli justert.

I tillegg har vi et krav i strålevernforskriften om at all eksponering skal holdes så lav som praktisk mulig. Dette innebærer at selv om man allerede ligger under grenseverdiene skal man søke å redusere eksponeringen dersom dette kan gjøres med enkle midler. For mer informasjon om dette vises det til Statens strålevern.

Sist endret

Ofte forlanges det at antenner fjernes fra skoler. Da eksponeringen rett under antenner i master er svært lav, vil det i praksis ikke nødvendigvis bli mindre stråling på skolens område selv om man fjerner basestasjoner fra skolegårdene, avhengig av hvor man flytter den.

Flyttes antennene for langt vekk, kan det føre til at dekningen blir dårligere slik at eksponeringen fra egne mobiltelefoner blir høyere. Dette skyldes at dersom det er stor avstand til nærmeste basestasjon vil strålingen fra mobiltelefonene være høyere enn om man befinner seg nær en basestasjon.

Mobiltelefonen tilpasser signalstyrken for å nå basestasjonen. Tilstrekkelig antall basestasjoner vil derfor gi bedre dekning, og dermed lavere eksponering fra mobiltelefonen.

I dag er ny teknologi en del av det moderne samfunnet, og barn har store fordeler av å bruke både mobil og Internett. Samtidig vil all ny teknologi by på utfordringer, og det er ikke unaturlig at man kan bli urolig.

Både myndighetene og de som eier nettene (Telenor, NetCom osv) er veldig opptatt av sikkerheten, og vi har gjort mange målinger (også på skoler) som viser det samme: der folk normalt ferdes ligger eksponeringen på promillenivå i forhold til ICNIRP sin grensenivå.

I de tilfellene hvor basestasjonen har antennene i egen mast høyt over bakken vil strålingen ved bakken ligge betydelig lavere enn ICNIRPs grenseverdier (typisk lavere enn 1 %). På samme måte vil antenner plassert på tak eller høyt oppe på fasader gi lave eksponeringsverdier på bakken/gateplan.

Sist endret

Mobilantenner sender ut elektromagnetiske felt eller stråling (for at vi skal ha god dekning på mobilen) i en bestemt retning.

Antenner som plasseres på vegger i nærheten av hus, er som oftest laget slik at de stråler i en retning bort fra huset og disse vil gi minimal stråling i huset. På den måten blir signalstyrken bak, over og under antennene veldig liten i forhold til rett foran antennen (i sikteretningen).

Når en antenne er plassert på veggen er det minimalt med stråling bak antennen. Det er ikke ønskelig å "sløse" bort energi i andre retninger enn dit antennen peker. Antennen på veggen/taket er ikke laget for nødvendigvis å gi dekning i huset deres. Det er det som regel andre antenner plassert på andre steder som sørger for.

Post- og teletilsynet (PT) foretar ingen vurderinger når det gjelder helsefare, men henviser slike spørsmål til Statens strålevern som er fagmyndighet på dette området. PT utfører målinger og referer i sine rapporter til måleverdier med referanse til grenseverdiene (ICNIRP).

Se også tabell med ulike rapporter fra målinger som PT har utført.

Sist endret

Strålingen rundt krafttilførselen vil variere med strøm/spenning i kabelen og type kabel.

 

Sist endret

De fleste land følger den internasjonale strålevernorganisasjonen ICNIRP sine grenseverdier, akkurat som Norge. Enkelte land eller lokale myndigheter har av ulike grunner satt egne grenseverdier for basestasjoner for mobiltelefoni.

 

Sist endret

Når effekten på sendere skues ned, vil dekningen normalt sett reduseres. For å opprettholde samme dekning kan man da bygge flere sendere med lavere effekt.

Sist endret

Systemer som dette bruker såkalte fribruksbånd. Disse båndene tillater veldig lave sendereffekter, samtidig med at senderne ikke skal sende kontinuerlig.

For å redusere strålingen ytterligere, anbefales det at man ikke legger den enheten som skal plasseres sammen med barnet i sengen eller under hodeputen. Radiosignalene avtar hurtig med avstanden, slik at hvis senderenheten plasseres i en bokhylle eller på et nattbord 1-2 meter fra barnet, vil strålingen være betydelig redusert. De fleste systemene er stemmestyrt, slik at de blir aktivert kun når barnet skriker eller lager lyd.

Sist endret

Alarmsystemer som overfører signaler mellom sensorer trådløst, opererer normalt i fribruksbånd, og dermed er sendereffekten veldig lav. Samtidig sender de ikke mer enn ca 10 prosent av tiden. Gjennomsnittseffekten blir dermed veldig lav. Om alarmen bruker batteri eller drives av lysnettet har ingen betydning.

Sist endret

Finnsenderen.no

Vi har vurdert dette sammen med andre av landets sikkerhetsmyndigheter, og vi har konkludert med at hensynet til åpenhet veier tyngst.

Imidlertid vil du se at du ikke får treff på senderne før du zoomer ganske langt ned, og dermed får du altså ikke enkelt oversikt over en hel kommune osv.

Sist endret

Kalkulatoren tar utgangspunkt i etablerte fysiske lover. Kalkulatoren regner ut eksponeringen fra EN sender og med antagelsen at man befinner seg i antennens hovedstråleretning. Når det er flere antenner på et senderpunkt, vil alle bidra til totaleksponeringen. Denne vil være lik summen av eksponeringen fra hver enkelt antenne.

Resultatet vises i promille av tillatt grenseverdi. Grønn tallvisning betyr under grenseverdien, rød tallvisning betyr på eller over grenseverdien. Her er link til mer detaljert forklaring rundt beregning av stråling (PDF).

Sist endret

I vår avanserte kalkulator legger man selv inn opplysninger om effekt og antenneforsterkning. I den forbindelse er det viktig å skille mellom to begrep:

  • effekt som tilføres antennen (i kalkulatoren oppgitt som sendereffekt)
  • effektiv utstrålt effekt

”Effektiv utstrålt effekt” er effekten som stråles ut fra antennen og som inkluderer antennens forsterkning. Typisk angis denne effekten som ERP (utstrålt effekt i forhold til en halvbølge antenne, også kalt dipol), eller som EIRP (utstrålt effekt i forhold til en isotropisk (teoretisk perfekt rundstrålende) antenne hvor energien fordeler seg på overflaten av et kuleskall).

I "forskrift om generell tillatelse til bruk av frekvenser" angis utstålt effekt som EIRP. Når vi referer til 100 mW som maksimalt tillatt verdi, mener vi altså produktet av både sendereffekt og antenneforsterkning som totalt skal være 100 mW.

Sist endret