Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Spørsmål og svar Mobiltelefoni
Sist oppdatert

Mobiltelefoni

Abonnement

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaleforholdet mellom selskapet og dets kunder, må tilbyder følge sine plikter etter ekomloven § 2-4, tredje og fjerde ledd.

For det første har kunden rett på varsel om endringer i avtalen (eventuelt om opphør, dersom avtalen avsluttes fra tilbyders side). Endringer (og opphør) kan tidligst skje en måned etter at varselet er sendt kunden(e). Plikten til å varsle gjelder alle endringer, ikke bare endringer av en viss størrelse.

Varselet skal være skriftlig, og kan f.eks. gis på e-post, SMS eller på «Mine sider» e.l. Varsel kan også gis på fakturaen. Varselet skal inneholde nok informasjon til at kundene kan identifisere den aktuelle endringen, samt ha mulighet for å ta stilling til om han eller hun vil benytte seg av retten til å heve (si opp) avtalen.

Utenfor bindingstid har nemlig kunden rett til å si opp avtalen når som helst, og dette kan være spesielt aktuelt når tilbyder gjennomfører endringer i avtaleforholdet. Ønsker du å avslutte kundeforholdet, men beholde telefonnummeret ditt, skal du ikke si opp direkte til din nåværende tilbyder. Du bestiller bare et nytt abonnement hos et annet selskap, legger inn nummeret ditt, og så ordner den nye tilbyderen resten.

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaler hvor man er inne i bindingstid (hovedregelen er at bindingstid ikke kan være lenger enn tolv måneder), har kunden kun rett til å si opp avtalen dersom endringen er til ugunst for kunden. Dette betyr at dersom du er inne i bindingstid for ditt abonnement, og tilbyder gjør en endring i avtalen som har en negativ virkning for deg, har du rett til å heve avtalen. Det er ikke noe krav om at endringen må være «særlig» til ugunst e.l. Enhver økning i pris er et eksempel på en endring til ugunst.

Skulle du mene at du har rett til å si opp avtalen, men tilbyder motsetter seg dette, kan du klage til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Sist endret

Alle teleleverandører har plikt til å registre sine kunder på en entydig måte, i følge Nkoms regelverk (ekomforskriften §6-2). Leverandørene er ikke lovpålagt å sjekke kundens identitet ved bruk av fødselsnummer, men dette kan være én av flere måter å sikre entydig registrering på. I den senere tid har vi sett flere eksempler på at personer har registrert kontantkort i andres navn (identitetstyveri). Å registrere fødselsnummer i stedet for kun fødselsdato kan være et tiltak for å redusere muligheten for identitetstyveri. Her kan du lese brevet Nkom har sendt mobiloperatørene om bruk av fødselsnummer.

Dersom du har et abonnement der du blir tilsendt faktura, er situasjonen noe annerledes. Leverandørene har da en egeninteresse av å kjenne din identitet, slik at de kan sende regningen til riktig person. Ved inngåelse av denne type abonnement har det derfor vært vanlig å måtte oppgi fødselsnummer. Mange teleleverandører forbeholder seg også retten til å foreta kredittsjekk av potensielle kunder, og fødselsnummeret forenkler denne sjekken hos kredittvurderingsselskapene. Hvis du vil vite mer om når teleoperatørene har anledning til å foreta kredittsjekk av deg som kunde, kan du kontakte Datatilsynet eller lese deres artikkel om emnet.

Sist endret

Det faller utenfor Nkoms kompetanseområde å ta stilling til om barn og unge lovlig kan inngå avtaler om kjøp av telefoni- og internettjenester, eller f.eks mobiltelefoner og annet utstyr som skal brukes i forbindelse med slike tjenester.

Dersom du har spørsmål knyttet til avtaler inngått av barn, kan du kontakte Forbrukerrådet. Du kan lese mer om beslektede temaer på Forbrukerrådets nettsider.

Sist endret

Dersom du har inngått en avtale om kjøp av teletjenester, er det i utgangspunktet alminnelig kontraktsrett som regulerer forholdet mellom deg og teleselskapet. Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven regulerer i utgangspunktet ikke avtaler om levering av teletjenester. Dette skyldes at disse regelverkene hovedsakelig regulerer salg av ting (fysiske gjenstander), mens for eksempel telefoni regnes som en tjeneste.
 
Det finnes allikevel andre lover som kan beskytte forbrukerens interesser. Her følger de mest relevante:

  • Ekomloven (lov om elektronisk kommunikasjon av 4. juli 2003 nr 83) med forskrifter stiller ulike krav til selskap som leverer teletjenester. Et eksempel er krav til skriftlig fullmakt fra kunden ved bytte av teleleverandør. PT håndhever denne loven.
  • Angrerettloven (lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted av 21. desember 2000 nr 105) regulerer fremgangsmåte og rettigheter ved fjernsalg. Forbrukeren kan blant annet avbestille tjenester som har blitt solgt på denne måten innenfor et visst tidsrom. Kontakt Forbrukerrådet for mer informasjon.
  • Markedsføringsloven (lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår 1. januar 2009 nr 2) setter rammer for hvordan selskapene kan opptre når de markedsfører seg. Kontakt Forbrukerombudet for mer informasjon.

Sist endret

Dersom du ikke har fylt på kontantkortet ditt på en stund (for eksempel de siste 12 eller 15 månedene, sjekk dette i abonnementsavtalen din), har mobilselskapet ditt anledning til å deaktivere abonnementet ditt og fristille mobilnummeret slik at dette kan tildeles en annen abonnent. Dette vil kunne skje selv om du har penger igjen på kortet, og selv om du har ringt fra eller tatt i mot samtaler på telefonen din i denne perioden. Slik gjenbruk av nummer er helt nødvendig fordi nummer er en knapp ressurs.

Dersom du har penger igjen på kortet når deaktiveringen skjer, så vil de fleste mobilselskaper betale tilbake det ubenyttede beløpet (sjekk med selskapet om tilbakebetaling skjer automatisk). Selskapet vil antageligvis ta et gebyr for dette, og du vil derfor kun få utbetalt penger dersom saldoen din overstiger gebyret.

Dersom det oppstår en tvist i tilknytning til dette, kan du sende en klage til selskapet ditt, og eventuelt deretter til Brukerklagenemnda.

Sist endret

Uønskede oppringinger

Innholdsmeldinger (SMS-er eller MMS-er) til mobilen som faktureres via telefonregningen din, skal kunne stoppes ved å returnere ordet STOPP til innholdsleverandøren (ekomforskriften § 5a-2).

Dersom du ikke skulle lykkes med å stoppe meldingene på denne måten, kan du klage til teleselskapet ditt. Hvis du ønsker å bestride krav om betaling fra teleselskapet og trenger informasjon om hvordan du går fram, så kan du kontakte Forbrukerrådet.

Hvis du og teleselskapet ikke kommer til enighet om betaling for meldingene du har mottatt, kan du bringe saken inn for Brukerklagenemda for elektronisk kommunikasjon.

Sist endret

En del forbrukere opplever å bli oppringt fra personer som utgir seg for å ringe fra «Microsoft» eller lignende. I en del tilfeller vises også norske mobil- eller fasttelefoninummer ved anropene, men nummervisningen er da som regel manipulert for å skjule at anropet stammer fra utlandet. Hensikten med samtalene er å få lurt ut personlig informasjon eller på annen måte å svindle mottaker av samtalen, og norske nummer brukes fordi svindlerne vet at folk er mindre tilbøyelige til svare på utenlandske anrop med ukjent nummer.

Det viktigste rådet Nkom kan gi til forbrukere er bare å legge på dersom man opplever å bli kontaktet av «Microsoft» eller andre næringsdrivende man ikke allerede har avtale med via telefon og der man mistenker at man kan være utsatt for forsøk på svindel. Nkom gjør oppmerksom at det i seg selv ikke er farlig å bli oppringt av svindlere, men det avgjørende er hvilken informasjon man faktisk gir fra seg. Det koster heller ikke noe å motta anrop så lenge man befinner seg i Norge. Microsoft har selv lagt ut informasjon om hvordan man skal forholde seg med råd i denne type misbrukssituasjoner.

Nkom samarbeider med ekomtilbyderne for å bedre tilliten til nummervisningen, men dette er et internasjonalt problem som dermed ikke bare kan løses gjennom tiltak i Norge.

Sist endret

I utgangspunktet ja. Teleselskapene har plikt til å tilby en tjeneste som gjør det mulig for deg som kunde å reservere deg mot oppringinger fra skjult nummer. Dette følger av ekomforskriften § 6-1 annet ledd (Lovdata). Tilbydere av mobiltelefoni har imidlertid fått dispensasjon fra dette kravet.

Dette har sammenheng med at det vil påføre tilbyderne av mobiltelefoni store kostnader å utvikle funksjonalitet for dette i mobilnettene. Det er samtidig få mobilkunder som etterspør tjenesten. Dette har nok sammenheng med at de fleste vil avvise oppringninger fra skjult nummer med et enkelt tastetrykk på sin egen mobiltelefon.

Dersom du eventuelt utsettes for telefonsjikane fra et skjult nummer bør du ta kontakt med ditt teleselskap og politiet.

Sist endret

Det er teknisk mulig å bruke datamaskiner eller dataprogrammer til automatisk oppringing av mange samtidig. Ofte brukes dette i forbindelse med telefonsalg eller reklame.

Nkoms regelverk sier ikke noe om dette, men markedsføringslovens §15 (Lovdata) gir regler om både telefonsalg og reklame via elektroniske kommunikasjonsmidler (sms, mms, telefaks og automatiske oppringninger). Det er Forbrukerombudet som arbeider med disse spørsmålene.

Sist endret

Dette reguleres av Markedsføringsloven § 15, som håndheves av Forbrukerombudet. Markedsføringsloven § 15 slår fast at det er forbudt å sende reklame ved hjelp av e-post, SMS, faks og lignende, til personer som ikke har bedt om det.

Dersom du har blitt kunde hos en bedrift etter 1. februar 2005, vil imidlertid denne bedriften kunne sende deg reklame via e-post eller SMS/MMS for lignende produkter som de du har kjøpt, selv om du ikke har gitt et uttrykkelig samtykke til dette. Bedriften må da opplyse deg om at e-postadresse og mobilnummer du oppgir vil bli brukt til å sende reklame.

Bedriften må også gi deg mulighet til enkelt og kostnadsfritt takke nei til å motta slik reklame, og de må gi informasjon om hvordan du kan reservere deg mot flere henvendelser i hver e-post eller SMS/MMS-reklame som sendes ut. Dersom du mottar reklame i strid med regelverket kan du melde fra til Forbrukerombudet.

Sist endret

Enkelte teleselskaper tilbyr funksjoner som gjør det mulig å sperre mot bestemte nummer fra mobiltelefon (innkommende og/eller utgående samtaler). Sjekk med ditt teleselskap om mulighetene.

Telenor tilbyr f. eks. en løsning spesielt rettet mot barn som du kan lese mer om her. Tele 2 tilbyr et abonnement kalt "Bipper".

Sist endret

Faktura

Fakturaspørsmål avhenger først og fremst av avtalen mellom deg og teleleverandøren din.

Dersom du ønsker å klage på telefonregningen, bør du først sende en skriftlig klage til teleselskapet ditt. Du kan få hjelp til å utforme klagen via Forbrukerrådets klageveileder. Dersom du ikke får medhold, kan du klage saken inn for Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Nkom kan ikke gripe inn i fakturasaker. PT fører tilsyn med teleselskapene og påser at de overholder pliktene de har etter lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). Denne loven sier ikke noe om hvordan selskapene skal forholde seg til kundene ved feilaktig fakturering.
 
 

Sist endret

Lov og forskrift om elektronisk kommunikasjon har ikke regler om betalingsfrister for telefonregninger. Det er Forbrukerrådet som kan hjelpe deg med slike spørsmål.

Fra Forbrukerrådet har Nkom fått oppgitt at det vanlige er at første betalingsfrist skal være så lang at man har en rimelig anledning til å betale regningen, men det finnes ingen lovregler man kan vise til i slike saker.

Sist endret

Etter ekomloven § 2-7 annet ledd, skal trafikkdata 'slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendig for kommunikasjons- eller faktureringsformål, med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov.' Nkom har ut over dette ikke fastsatt noen absolutte frister for oppbevaring av trafikkdata i sammenheng med elektronisk kommunikasjon.

Datatilsynet har imidlertid satt en frist for sletting av samtaledata på tre måneder, kontakt Datatilsynet for mer informasjon om dette.

Sist endret

I det regelverket Nkom fører tilsyn med, er det ingen bestemmelser som forbyr mobilselskapene å kreve gebyr ved påfylling av kontantkortbonnementet. Slike ekstrakostnader skal imidlertid opplyses om i tråd med bestemmelsene i markedsføringsloven. Det er Forbrukerombudet som fører tilsyn med markedsføringsloven, og du kan derfor ta kontakt med dem for mer informasjon om dette.

Sist endret

Når en mindreårig er registrert som bruker av et mobilabonnement, skal teleselskapet sikre at brukeren ikke blir tilbudt innholdstjenester som inneholder grove voldsskildringer eller har pornografisk innhold (ekomforskriften § 5a-5).

Det er teleselskapet som står fullt ut ansvarlig overfor brukeren, og som krever betaling på vegne av innholdsleverandøren. Dersom det oppstår økonomisk tvist om innholdstjenester, må tvisten søkes løst ved at mobilabonnenten klager til teleselskapet. Teleselskapet skal ha en tilfredsstillende ordning for å behandle klager på innholdstjenester.

Dersom tvisten ikke løses mellom mobilabonnent og teleselskap, så kan saken bringes inn for Brukerklagenemda for elektronisk kommunikasjon (BKN).

Sist endret

Det er ikke noe i regelverket som er til hinder for at teleselskapet kan kreve dette. Når det gjelder dokumentasjon av samtaler, så har ikke teleselskapene noen plikt til å oppbevare såkalte trafikkdata (som viser hvem du har ringt til) over tid. Trafikkdata skal tvert imot 'slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendig for kommunikasjons- eller faktureringsformål', i følge ekomloven § 2-7. Datatilsynet har satt en frist for sletting av samtaledata på tre måneder, kontakt Datatilsynet for mer informasjon om dette.

Du kan bestille tjenesten spesifisert faktura fra teleselskapet, slik at du kan kontrollere fakturaen mot faktisk bruk, jf. ekomforskriften § 1-9.

Teleselskapet ditt har imidlertid ingen plikt til å sende ut spesifisert faktura for samtaler du hadde før du bestilte denne tjenesten. Dersom du ikke ønsker å betale regningen, kan du sende en skriftlig klage til teleselskapet ditt, og eventuelt deretter ta saken videre til Brukerklagenemnda.
 

Sist endret

Enkelte sluttbrukere opplever å få regninger direkte fra leverandører av ulike innholdstjenester (for eksempel sextelefon, spådame, chat osv.), selv om de har kontantkort.

Dette skjer ved at de som driver innholdstjenesten registrerer nummeret til den som benytter seg av tjenesten og sender regning til vedkommende i etterkant. I slike tilfeller blir selve tellerskrittene belastet kontantkortet (eller telefonregningen), mens tjenesten faktureres separat.

Forbrukerombudet har uttalt at praksisen er tillatt så lenge det oppgis hva tjenesten koster. Dersom det er en mindreårig som har benyttet seg av tjenesten, kan det imidlertid være at man slipper å betale regningen fra innholdsleverandøren. Les mer på Forbrukerrådets nettsider, eller kontakt Forbrukerrådet for veiledning.

Sist endret

Ja, dette kan skje dersom man f.eks. kommer til en telefonsvarer. Selv om man legger på uten å legge igjen en melding, vil man måtte betale oppstartsavgift og noen sekunders samtaletid.

Dersom du ringer et telefonnummer som er knyttet til et sentralbord, kan en automatisk viderekobling i sentralen i noen tilfeller også medføre at det registreres tellerskritt selv om ingen svarer i andre enden. Hvis du, etter å ha tatt høyde for slike oppringinger, likevel skulle mene at fakturaen du har mottatt fra teleselskapet ditt er feil, så kan du sende en begrunnet klage til teleselskapet.

Sist endret

Skifte av selskap

I følge ekomforskriften må en teleleverandør ha en skriftlig fullmakt fra deg for å kunne overføre deg til seg (se §§ 1-10 og 3-6). Skriftlig fullmakt kan gis via SMS, e-post, telefaks eller ved at man skriver under på en avtale, eksempelvis hos en gateselger. Nkom har stilt krav til hva en skriftlig fullmakt må inneholde.

Dersom den nye tilbyderen ikke kan fremvise dokumentasjon på en tilfredsstillende skriftlig fullmakt, så kan avtalen være ugyldig etter ekomloven § 10-11.

 

Sist endret

Hvis du ønsker å bytte tilbyder, henvender du deg direkte til din nye tilbyder. Denne tar så kontakt med din gamle tilbyder for å få gjennomført flyttingen. Din gamle tilbyder skal gjennomføre porteringen senest ved utgangen av etterfølgende virkedag etter at han mottatt korrekt anmodning fra din nye  tilbyder. Du kan anmode om lengre gjennomføringstid hvis du ønsker det. Din nye tilbyder skal opplyse deg om praktiske forhold, herunder postforsendelse, som medfører at du kan avtale lengre gjennomføringstid.

Sist endret

Dersom du skal bytte teleselskap og ønsker å beholde telefonnummeret, så må du kontakte det selskapet du ønsker å bli overført til. Dette selskapet vil da sørge for at nummeret ditt blir overført, og at abonnementet hos ditt gamle selskap blir sagt opp.

Dersom du selv sier opp abonnementet hos ditt gamle selskap, så mister du nummeret ditt da dette blir tilbakeført til det gamle selskapet.

Sist endret

Bindingstid/operatørlås

Ofte vil et mobilselskap kreve bindingstid og/eller operatørlås når du oppretter et mobilabonnement hos dem, for eksempel dersom du kjøper en billig telefon som er sponset av mobilselskapet.

Nkoms regelverk sier ikke noe om dette. Derimot har Forbrukerombudet arbeidet med temaet, og de har satt en grense for bindingstid med privatkunder på 12 måneder. Du kan lese mer om dette i Forbrukerombudets veiledning om prismarkedsføring av ekomtjenester punkt 3.2.

Sist endret

For å få låst opp mobilen din, trenger du en såkalt operatørlåskode. Du kan kontakte mobilselskapet ditt og få denne tilsendt etter endt bindingstid. Ofte vil du også kunne fjerne operatørlåsen før bindingstiden er ute, men da må du betale for brutt bindingstid. Sjekk dette med mobilselskapet ditt. Noen mobilselskaper har tjenester på nettsidene sine der man etter endt bindingstid kan få operatørlåskoden direkte ved å taste inn mobilens IMEI-nummer (dette nummeret finner du som regel under batteriet i telefonapparatet ditt), se f.eks. Telenors sider.

Sist endret

Mobildekning

Dekningskravene som er stilt til teleselskapene gjelder på overordnet nivå, og innebærer ikke i seg selv rettigheter for enkeltabonnenter i spesifikke geografiske områder.

Avtalen du har med ditt teleselskap kan ha forutsetninger om dekning i spesifikke områder, men det normale er at det ikke er avtalt noe spesielt.

Nkom har som tilsynsmyndighet ikke anledning til å kreve ytterligere dekning fra mobiloperatørene.

Sist endret

Det beror på avtalen du har med ditt teleselskap og alminnelig erstatningsrett om du har krav på erstatning hvis telenettet faller ut. Dersom du ikke kommer til enighet med din tilbyder har du rett til å klage til Brukerklagenemnda for Elektronisk Kommunikasjon (BKN).

Sist endret

Mobilnettene har en maksimalgrense for kapasitet. Er det mange mennesker som ringer samtidig kan nettet bli fullt, og du må forsøke å ringe på nytt helt til du får kontakt.

Sist endret

Telefonnummer

Hvilke nummer som er tildelt de ulike tilbyderne og hvilke som er ledige kan du lese mer om her.

Tilbyder kan ha solgt nummer videre eller det kan ha blitt utportert til annen tilbyder av abonnenten.

Nkom tildeler ikke SMS-nummer (CPA-kortnummer). Slike 4- og 5-sifrede nummer blir disponert av de mobile netteierne i fellesskap, og blir brukt til SMS-baserte innholdstjenester.

Sist endret

Spørsmålet reguleres ikke av regelverket om elektronisk kommunikasjon som Nkom forvalter. Om du har rett til å få abonnementet/nummeret tilbake beror på hva som er avtalt mellom deg og arbeidsgiver. Er det avtalt at du skal beholde telefonnummeret når arbeidsforholdet avsluttes kan ikke arbeidsgiver motsette seg dette. Tvister om slike spørsmål kan bringes inn for det alminnelige tvisteløsningsapparat (forliksråd, domstoler) om ikke saken løses mellom partene.

Sist endret

Nkom, Forbrukerombudet og Telenor har gitt en anbefaling om at fasttelefonnumre skrives med to og to sifre sammen, dvs. 2 2 2 2, mens mobilnumre skrives 3 2 3, på samme måte som 8xx-serien. Årsaken til dette er at forbrukerne i sin tid ønsket at det skulle være mulig å se ut fra skrivemåten hvilket kostnadsnivå man kunne forvente når man ringte de ulike numrene.

Nummeropplysningstjenestene bruker gjennomgående den anbefalte skrivemåten for sine tjenester på internett mv. Det understrekes imidlertid at dette kun er en anbefaling.

Sist endret

Nkom tildeler serier av telefonnumre til teleselskapene, som deretter fordeler numrene enkeltvis til sine kunder. Nkom kan ikke tildele enkeltnumre eller nummerserier til privatpersoner (med unntak av femsifrede numre).

Dersom du ønsker et bestemt telefonnummer, må du først sjekke om nummeret er ledig. Dette kan du blant annet gjøre på telefonkatalogen.no. Dersom du ikke finner noen oppføringer på nummeret, kan du se i norsk nummerplan hvilket teleselskap som har fått den aktuelle nummerserien tildelt fra Nkom. Deretter kan du kontakte selskapet og høre om nummeret du ønsker er ledig.

Dersom det i nummerplanen står ’ledig’ eller ’reservert’ på en nummerserie, så betyr dette at nummerserien ikke er tildelt noe teleselskap ennå. Teleselskaper kan få tildelt slike ledige nummerserier, men dette kan først skje når selskapene har brukt store deler av de numrene de allerede har fått.

Sist endret

Nkom tildeler ikke vanlige 8-sifrede nummer til sluttbrukere (mobile/geografiske nummer mv.). For å få tildelt 8-sifret nummer må du kontakte tilbyderne direkte. Du kan se hvilket selskap som er tildelt de aktuelle nummer her.

NB: Nummer kan være videresolgt eller utportert til annen tilbyder av abonnenten.

Nkom tildeler 5-sifrede nummer, 4-sifrede nummer for opplysningstjenester og andre spesialnummer (fastnett). Les mer her (under ”nummerserier”) for hvilke nummer som er tildelt og hvilke som er ledige.

Sist endret

Kontakt ditt teleselskap og få de til å rette opp feilen. Teleselskapet skal oppdatere nummeropplysningsvirksomhetene de har avtale med slik at feilen rettes opp.

Haster det, eller du opplever at det ikke fungerer, kan du også henvende deg til nummeropplysningsvirksomhetene direkte. En oversikt over registrerte nummeropplysningsvirksomheter (med egen database) finner du her.

Det er ikke sikkert alle nummeropplysningsvirksomhetene har avtale med teleselskapet ditt.
Ekomforskriften § 6-3 har regler om utveksling av nummeropplysningsinformasjon fra teleselskaper.

Sist endret

Som kunde har du rett til å be ditt teleselskap om gratis å reservere ditt telefonnummer og/eller adresse mot utlevering til allmennheten. Se ekomforskriften § 6-2 tredje ledd.

Dette innebærer at ingen skal kunne få opplyst telefonnummer/adresse hvis de henvender seg til tilbyder. Opplysningene skal ikke utveksles til nummeropplysningsvirksomheter (se § 6-2 femte ledd).

Du kan også be om hemmelig nummer (§ 6-2 fjerde ledd) som normalt er en tjeneste som tas betalt for. Din tilbyder skal informere deg om hva hemmelig nummer innebærer i forhold til reservasjon.

Sist endret

Som hovedregel har teleselskapet ditt taushetsplikt på den måten at de ikke har lov til å gi ut opplysninger om din telefonbruk til andre. Dette følger av ekomlovens § 2-9.

Taushetsplikten er imidlertid ikke til hinder for at du får informasjon om hvem som har ringt til deg, eller hvem du har ringt til (unntaket er dersom noen har ringt deg fra hemmelig nummer).

Teleselskapet ditt er likevel bare forpliktet til å gi ut så mye opplysninger at du kan kontrollere din egen faktura. Siden inngående samtaler stort sett ikke blir fakturert (med mindre du er i utlandet), omfattes ikke disse av denne plikten. Man kan derfor si at teleselskapet har rett, men ingen plikt, til å gi deg informasjon om hvem som har ringt til deg.

Sist endret

Nei. Fra 2010 ble hvite sider i telefonkatalogen ikke lenger utgitt i trykket utgave, og eksisterer kun i nettutgave: www.1881.no. Fra 2012 gir Eniro ikke lenger ut Gule sider. Ditt Distrikt gis fremdeles ut i trykt utgave.

Sist endret

Hvis en NetCom-kunde prøver å ringe et nødnummer i Telenors nett (fordi NetComs nett har falt ut på grunn av driftsbrudd), så tilsvarer dette å ringe nødnummer fra en mobiltelefon uten SIM-kort. Da støttes kun felleseuropeisk nødnummer 112 (og 911 i USA).

Når ens egen nettoperatør er nede når man kun 112. Dette er fordi 112 er et felleseuropeisk nødnummer, og støtte for dette er tatt med som en del av GSM-spesifikasjonen.

112 vil ha mulighet til å viderekople den nødstilte til brann eller ambulanse. Det kan nevnes at de aller fleste land i Europa kun har ett nødnummer, nemlig 112.

Sist endret

Pris

Ja. Utgangspunktet er at hvert teleselskap selv velger prisene de vil tilby sine kunder (sluttbrukerpris). Nkom regulerer ikke sluttbrukerprisene, og kan ikke overprøve disse. Et lite unntak fra dette er reglene om internasjonal gjesting i mobilnett.

Nkom kan regulere prisene som tilbyderne kan ta av hverandre som innsatsfaktor for tjenester til sluttbrukere (grossistpriser). Du kan lese om denne markedsreguleringen her.

Sist endret

Det er teleselskapet ditt som setter innringerprisen (sluttbrukerprisen) til slike nummer. Den du ringer til kan ikke påvirke dette. En oversikt over prisene til spesialnummer skal finnes hos de ulike operatørene. Derfor er det viktig å sjekke med teleselskapet hva det koster å ringe til spesialnummer før man inngår abonnement.

Nkom regulerer i liten grad hvilke priser en tilbyder kan ta fra en sluttbruker.

En del av innringerprisen går til anropsmottakers teleselskap, men hovedinntektene ved anropet tilfaller teleselskapet ditt. Den du ringer til har ikke rett til utbetaling av deler av samtalekostnaden for slike nummer.

Bedrifter, organisasjoner og offentlige etater velger selv om de vil være tilgjengelig på vanlige geografiske nummer eller på spesialnummer.

Sist endret

Telefonseleskapene kan i utgangspunktet velge om de vil benytte sekundtaksering eller intervalltaksering (for eksempel betaling for påbegynt minutt).

Selskapene skal opplyse sine kunder om hvordan de priser sine tjenester, se § 1-7 nr. 3 i ekomforskriften.

Sist endret

Telenor er i avtale om leveringspliktige tjenester med Staten v/ Samferdselsdepartementet forpliktet til å utgi en telefonkatalog over alle abonnenter av offentlig telefontjeneste i Norge (også abonnenter hos andre telefonitilbydere). Fra og med 2010 utgis den kun elektronisk.

En oppføring (telefonnummer, navn, adresse) i Telefonkatalogen Hvite sider er gratis og inngår i fast- og mobilabonnementet ditt. Dette gjelder også bedrifter mv. Vil du ha ekstraoppføringer i katalogen (yrkestittel, husstandsmedlemmer osv.) kan det kreves betaling for dette.

Telenor har satt ut oppgaven med elektronisk versjon av telefonkatalogen til Opplysningen 1881. Papirbasert katalog utgis tilsvarende ikke lengre.

Eniro og andre nettbaserte katalogtjenester kan ta betaling dersom du som bedrift eller lignende ønsker oppføring i deres ”gule sider” eller tilsvarende elektronisk eller på papir. Vanlige kommersielle vilkår gjelder.

Sist endret

For å få informasjon om dette må du ta kontakt med kundeservice hos teleselskapet ditt, eller gå inn på selskapets internettsider.

Sist endret

Nei, hvis ikke avtalen med din tilbyder sier noe om dette, så må du selv følge med og eventuelt be om endringer.  Telepriser.no gir oversikt over tjenester og priser.

Sist endret

Sporing av mobiltelefon

Tekniske muligheter

Sporing (geolokalisering) er mulig ved hjelp av forskjellige teknikker som finnes i de fleste nyere mobiltelefoner og annet utstyr som kan koples mot internett. Slikt utstyr kan også spores ved hjelp av informasjon som finnes i selve mobilnettet. Informasjonen som finnes i mobilnettene er det kun teleselskapene som har tilgang til.

Disse opplysningene gir ofte en mindre nøyaktig lokalisering enn den som framkommer ved bruk av for eksempel Global Positioning System (GPS).

Regelverk

Taushetsplikten for ekomtilbyder, jf. ekomloven § 2-9 har krav til at teleselskapet ikke kan opplyse om geografiske posisjonsopplysninger som finnes i nettet til utenforstående. Dette gjelder med mindre du har samtykket til at opplysningene utleveres. Virksomheter skal be om samtykke fra brukerne når de tilbyr tjenester som krever informasjon om hvor brukerne befinner seg.

Mange tilbydere har et standardvilkår i abonnementsavtalen som går ut på at du gir samtykke til å utlevere geografiske posisjonsopplysninger dersom du bestiller tjenester eller produkter fra tredjemann som forutsetter utlevering av lokaliseringsdata.

Taushetsplikten gjelder ikke ved nødanrop til 110, 112 og 113.

Lokaliseringsdataene er også personopplysninger, og følgelig underlagt personopplysningsloven. Datatilsynet kan gi veiledning om hva personopplysningsloven og regler fastsatt i medhold av denne innebærer.

Les mer om sporing på Datatilsynets nettsider.

Sist endret

Utlandet

Årsaken til dette er sannsynligvis at enkelte utenlandske nettoperatører ikke har åpnet for trafikk til de norske femsifrede telefonnumrene. I noen tilfeller kan det fungere å taste tre vilkårlige siffer bak det femsifrede nummeret.

Sist endret