Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Spørsmål og svar Internett
Sist oppdatert

Internett

Bredbånd

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaleforholdet mellom selskapet og dets kunder, må tilbyder følge sine plikter etter ekomloven § 2-4, tredje og fjerde ledd.

For det første har kunden rett på varsel om endringer i avtalen (eventuelt om opphør, dersom avtalen avsluttes fra tilbyders side). Endringer (og opphør) kan tidligst skje en måned etter at varselet er sendt kunden(e). Plikten til å varsle gjelder alle endringer, ikke bare endringer av en viss størrelse.

Varselet skal være skriftlig, og kan f.eks. gis på e-post, SMS eller på «Mine sider» e.l. Varsel kan også gis på fakturaen. Varselet skal inneholde nok informasjon til at kundene kan identifisere den aktuelle endringen, samt ha mulighet for å ta stilling til om han eller hun vil benytte seg av retten til å heve (si opp) avtalen.

Utenfor bindingstid har nemlig kunden rett til å si opp avtalen når som helst, og dette kan være spesielt aktuelt når tilbyder gjennomfører endringer i avtaleforholdet. Ønsker du å avslutte kundeforholdet, men beholde telefonnummeret ditt, skal du ikke si opp direkte til din nåværende tilbyder. Du bestiller bare et nytt abonnement hos et annet selskap, legger inn nummeret ditt, og så ordner den nye tilbyderen resten.

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaler hvor man er inne i bindingstid (hovedregelen er at bindingstid ikke kan være lenger enn tolv måneder), har kunden kun rett til å si opp avtalen dersom endringen er til ugunst for kunden. Dette betyr at dersom du er inne i bindingstid for ditt abonnement, og tilbyder gjør en endring i avtalen som har en negativ virkning for deg, har du rett til å heve avtalen. Det er ikke noe krav om at endringen må være «særlig» til ugunst e.l. Enhver økning i pris er et eksempel på en endring til ugunst.

Skulle du mene at du har rett til å si opp avtalen, men tilbyder motsetter seg dette, kan du klage til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Sist endret

Politiske myndigheter i Norge har bestemt at det ikke skal være leveringsplikt på bredbånd, ISDN og andre dataoverføringstjenester. Telenor og andre selskaper har derfor ingen plikt til å tilby bredbånd, og ingen forbrukere har heller krav på å få tilgang til denne tjenesten (selv om andre i samme område har fått tilgang). Beslutningen om å tilby bredbåndstjenester avhenger derfor utelukkende av om selskapene finner det lønnsomt å tilby tjenesten, og om det er teknisk mulig å levere i området. PT kan av samme grunn heller ikke pålegge Telenor å bygge ut ADSL i bestemte geografiske områder.

Enkelte leverandører kan tilby bredbånd i områder der Telenor ikke har dekning. Dersom du ikke kan få levert ADSL der du bor, kan det også være mulig å få bredbånd via andre typer teknologier, som for eksempel kabel-TV-nett, mobilt bredbånd (UMTS eller CDMA2000) eller satellitt. Dette kan du sjekke hos bredbåndsleverandørene som leverer i ditt distrikt.

Sist endret

Ja, det er teknisk mulig. Vær imidlertid oppmerksom på at du vil måtte betale en ekstra sum (linjeleie) for vedlikehold av telefonledningen inn til huset ditt når du har ADSL uten å ha fasttelefon.

Sist endret

Mange bredbåndsleverandører krever en viss bindingstid når du starter et abonnement på bredbånd. Nkoms regelverk sier ikke noe om dette. Derimot arbeider Forbrukerombudet med å få til rimelige og balanserte vilkår innenfor denne bransjen, og ombudet mener at 12 måneder bør være maks bindingstid forutsatt at forbrukeren har blitt subsidiert (eksempelvis gjennom redusert pris på modem) ved inngåelsen av avtalen. Du vil kunne lese mer om dette på Forbrukerombudets nettsider.

Sist endret

Forbrukerrådet har skrevet en artikkel om hvordan man bør gå fram for å klage dersom man får dårligere kapasitet enn lovet på bredbåndet. Her står bl.a. følgende:

Brukere som opplever at surfingen går tregere enn forventet, bør først sjekke hvor feilen ligger. Siden leverandørene kun er ansvarlig for hastigheten mellom egen server og din PC, er det lurt å sjekke din egen PC, og måle nedlastingshastigheten fra ulike servere til ulike tider, før du klager.

Mål hastigheten på ulike tidspunkt. Loggfør resultatene med dato, tid og hastighet. Kontakt leverandøren skriftlig, og krev utbedring eller et prisavslag som står i forhold til hastighetsavviket.

Dersom leverandøren din ikke imøtekommer kravet ditt, kan du sende klagen videre til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Sist endret

Når breibandstenestene inkluderer TV, er det hovudsakleg to høve:

  1. Breibandstenestene inkluderer TV-program lagt inn i dei signala som blir avslutta i ein PC, og dersom denne har utgang til TV-apparat kan du velje om du vil sjå programma på PC-skjermen eller eit TV-apparat.
  2. Breibandstenestene har ein eigen pakke med digitale TV-kanalar. Du må då ha ein "set top" boks som gjer om desse TV-signala til signal som kan visast på eit TV-apparat. Desse signala kan normalt ikkje koplast til ein PC, fordi ein PC vanlegvis ikkje inneheld elektronikk for å ta imot vanlege fjernsynsprogram (den elektronikken som er del av eit TV-apparat).

Fleire TV-kanalar har i tillegg eigne nettsider med såkalla nett-TV, der du kan laste ned program og sjå sendingane på dataskjermen din.

Sist endret

Å bruke breibandslina til fleire ting samtidig vil kunne få konsekvensar for den opplevde kvaliteten på ein breibandstelefonisamtale. Det finst mekanismar i sluttbrukarutstyret som kan minske/kompensere for desse problema. Spør leverandøren din om dette.

Sist endret

Ein standard breibandstelefonisamtale vil krevje i overkant av 100 kbps i overføringskapasitet begge vegar. For asymmetriske breibandsamband (ADSL og breiband via kabel-TV) må ein derfor vere merksam på at 128 kbps i oppstraumsretninga kan bli i minste laget, og særleg når du brukar breibandslina til fleire ting samtidig.

Sist endret

Sikkerhet

Nettet bredbåndsforbindelsen din leveres gjennom trenger strøm for å fungere. Om bredbåndsforbindelsen virker når strømmen går, avhenger både av hvordan du selv har sikret deg mot strømbrudd, og hvordan bredbåndsleverandøren din har sikret seg mot strømbrudd i nettet bredbåndstjenesten leveres gjennom.

For å forhindre at bredbåndsforbindelsen forsvinner når strømmen går, kan du sørge for at alt utstyret kan drives av en reserveløsning, som batterier eller strømaggregat (ofte kalt UPS). Slike reserveløsninger vil imidlertid være til liten hjelp dersom leverandøren din ikke har gjort de nødvendige tiltak hos seg for å sikre nettet bredbåndstjenesten leveres gjennom. Sjekk derfor dette med leverandøren. Du kan lese mer om strømforsyning og reserveløsninger her.

Sist endret

Dersom et slikt møte skal finne sted, så bør det skje på offentlig sted og i følge med en voksen. Du kan ikke regne med at barnet er informert om bekjentskapets riktige identitet og motiv for kontakten. Det er også viktig at barnet beskytter sin egen identitet når det innleder kontakt med folk via pratelinjer på Internett (chatting). Dette finner du mer informasjon om her.

Sist endret

For å bli kvitt spionprogramvare anbefales du å bruke et eget antispionprogram, i tillegg til antivirusprogram og brannmur. Du finner mer informasjon og lenker til noen gode gratisverktøy her

Sist endret

Noen nettverkseiere velger å identifisere seg ved å for eksempel bruke eget etternavn som nettverksnavn. Hvis du bor i et oversiktlig område med få beboere og trådløse nettverk, så kan også rekkevidden indikere hvem som kan eie et tilgjengelig nettverk.

Nkom anbefaler ingen tekniske metoder for å finne ut hvem som eier et trådløst nettverk. Slike metoder vil fort kunne bevege seg over i datainnbrudd eller ulovlig avlytting. Dette vil normalt være straffbart etter straffeloven.

Sist endret

MSN Messenger er en tjeneste for lynmeldinger, eller Instant Messaging (IM) på engelsk. Slike tjenester gir deg anledning til å sende meldinger over nettet i sanntid til egne kontakter. Via adresseboken i lynmeldingstjenesten kan du se hvilke av kontaktene som til en hver tid er på nett. Forholdsregler for bruk av lynmeldingstjenester finner du i nettvettreglene

Sist endret

Før du laster ned programmer fra Internett bør du vurdere om kilden din er pålitelig. Dette fordi folk med uærlige hensikter kan påføre deg virus, spion- eller reklameprogrammer når du laster ned noe fra en nettside. Forholdsregler for nedlasting finner du i nettvettreglene.

Sist endret

Det kan være at du har fått reklameprogram (adware) på maskinen din. For å fjerne disse kan du installere et antispionprogram. Noen slike programmer er gratis, andre antispionprogrammer må du betale for. Gratisprogrammene vil ikke alltid kunne fjerne alle typer reklameprogrammer, men de vil likevel kunne være til svært god hjelp for de fleste PC-brukere. Du finner en liste over noen tilbydere av antispionprogrammer her.

Sist endret

Pris

Når du bare har bredbånd og ikke fasttelefon, brukes bare halve telefonledningen inn til huset ditt. I de fleste tilfeller er det Telenor som eier ledningen. Om du får bredbånd fra et annet selskap enn Telenor, leier dette selskapet linjen av Telenor. Telenor har utgifter knyttet til vedlikehold av hele ledningen, uansett om du bare bruker den til bredbånd eller både bredbånd og telefon, og uavhengig av om du får bredbånd fra Telenor eller et annet selskap. PT har vurdert og funnet det rimelig at Telenor derfor krever en avgift for dette vedlikeholdet, og at kundene må betale for arbeidet, selv om de bare har bredbånd og altså kun bruker halve ledningen. Denne avgiften skal stå i forhold til kostnadene.

Dersom du bruker en annen bredbåndsleverandør enn Telenor, vil vanligvis denne leverandøren kreve inn summen fra deg og så betale den videre til Telenor.

Sist endret

TV-lisensen er knytt til sjølve TV-apparata. Dersom du kan sjå på TV via breiband, spelar det inga rolle om du har TV-lisens eller ikkje. Men eig du eit TV-apparat, må du betale lisens for dette. Les meir om lisensen på NRK sine nettsider.

Sist endret

Når du vil ha bredbåndslinje, er det flere ting som må gjøres med telefonforbindelsen din før bredbånd kan leveres. Den telefonsentralen som er nærmest huset ditt må forberedes, ledningen derfra må kontrolleres og dersom du ikke har 'stikkontakt' for telefon i huset ditt, må dette monteres. Denne typen oppgaver må gjøres av et selskap med autoriserte installatører, i følge autorisasjonsforskriften. For monteringen må du som regel betale en installasjonspris. Av og til har selskaper tilbud om gratis etablering og installasjon.

Når stikkontakt og sentral er i orden, kan du selv montere blant annet modem og strøm gjennom såkalte 'gjør det selv pakker'.

Sist endret

E-post

Mange vil gjerne beholde e-postadressen sin selv om de bytter bredbåndsleverandør. Desverre er ikke dette alltid mulig. Mange internettleverandører tilbyr e-postadresser som er basert på et domenenavn som er knyttet til kun denne ene leverandøren, eksempelvis @online.no og @broadpark.no. Disse e-epostadressene kan av tekniske grunner ikke overføres til andre internettleverandører.

Dersom du ønsker å bytte internettleverandør, kan du høre med leverandøren din om de kan videresende e-post til din nye adresse i en overgangsperiode. Leverandøren din har imidlertid ingen plikt til å gjøre dette.

Dersom du vil beholde en e-postadresse uavhengig av bredbåndsleverandør, kan du bruke tjenester som bare krever internettforbindelse, og ikke en bestemt leverandør. Eksempler på slike er Hotmail, Nameplanet, Navn.no, Yahoo og Gmail.

Sist endret