Hopp til innhold
Du er her: Forsiden Spørsmål og svar Fasttelefoni
Sist oppdatert

Fasttelefoni

Abonnement

Telenor er etter regelverket for elektronisk kommunikasjon forpliktet til å levere enhver bruker offentlig telefontjeneste i fastnett på ethvert sted med ”fast helårlig bosetting” eller ”næringsvirksomhet”. Se ekomforskriften § 5-1. Normalt har dette medført at Telenor har levert ordinær fasttelefon i form av PTSN eller bredbåndstelefoniløsning. Med fast helårlig bosetting menes normalt den adresse du har registrert som fast helårlig adresse i folkeregisteret. Innenfor dette området, som anses som normalt leveringsområde, skal Telenor tilby offentlig telefontjeneste til ordinære vilkår og priser. Telenor kan velge å tilby deg tilknytning med trådløse løsninger uten merkostnad i forhold til fasttelefoni.

Utenfor normalt leveringsområde kan Telenor kreve at du dekker ekstrakostnadene for tilknytningen.

Reglene er utdypet i avtale mellom Samferdselsdepartementet og Telenor. Se avtalen punkt 4. Eventuelle tvilsspørsmål om hva som er normalt leveringsområde avgjøres av Nkom.

Noen boligselskaper mv. med eget privat nett har inngått avtale med annen tilbyder, se ekomforskriften § 5-1 siste ledd. I slike tilfeller kan det ikke kreves at Telenor legger inn fasttelefon. Det følger også av avtalen med Telenor punkt 4 at leveringsplikten bortfaller hvis det kreves leie av Telenor for fremføring av signaler.

Sist endret

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaleforholdet mellom selskapet og dets kunder, må tilbyder følge sine plikter etter ekomloven § 2-4, tredje og fjerde ledd.

For det første har kunden rett på varsel om endringer i avtalen (eventuelt om opphør, dersom avtalen avsluttes fra tilbyders side). Endringer (og opphør) kan tidligst skje en måned etter at varselet er sendt kunden(e). Plikten til å varsle gjelder alle endringer, ikke bare endringer av en viss størrelse.

Varselet skal være skriftlig, og kan f.eks. gis på e-post, SMS eller på «Mine sider» e.l. Varsel kan også gis på fakturaen. Varselet skal inneholde nok informasjon til at kundene kan identifisere den aktuelle endringen, samt ha mulighet for å ta stilling til om han eller hun vil benytte seg av retten til å heve (si opp) avtalen.

Utenfor bindingstid har nemlig kunden rett til å si opp avtalen når som helst, og dette kan være spesielt aktuelt når tilbyder gjennomfører endringer i avtaleforholdet. Ønsker du å avslutte kundeforholdet, men beholde telefonnummeret ditt, skal du ikke si opp direkte til din nåværende tilbyder. Du bestiller bare et nytt abonnement hos et annet selskap, legger inn nummeret ditt, og så ordner den nye tilbyderen resten.

Dersom tilbyder gjør endringer i avtaler hvor man er inne i bindingstid (hovedregelen er at bindingstid ikke kan være lenger enn tolv måneder), har kunden kun rett til å si opp avtalen dersom endringen er til ugunst for kunden. Dette betyr at dersom du er inne i bindingstid for ditt abonnement, og tilbyder gjør en endring i avtalen som har en negativ virkning for deg, har du rett til å heve avtalen. Det er ikke noe krav om at endringen må være «særlig» til ugunst e.l. Enhver økning i pris er et eksempel på en endring til ugunst.

Skulle du mene at du har rett til å si opp avtalen, men tilbyder motsetter seg dette, kan du klage til Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Sist endret

Politiske myndigheter i Norge har bestemt at det ikke skal være leveringsplikt på bredbånd, ISDN og andre dataoverføringstjenester. Telenor og andre selskaper har derfor ingen plikt til å tilby bredbånd, og ingen forbrukere har heller krav på å få tilgang til denne tjenesten (selv om andre i samme område har fått tilgang).

Beslutningen om å tilby bredbåndstjenester avhenger derfor utelukkende av om selskapene finner det lønnsomt å tilby tjenesten, og om det er teknisk mulig å levere i området. Nkom kan av samme grunn heller ikke pålegge Telenor å bygge ut ADSL i bestemte geografiske områder.

Enkelte leverandører kan tilby bredbånd i områder der Telenor ikke har dekning. Dersom du ikke kan få levert ADSL der du bor, kan det også være mulig å få bredbånd via andre typer teknologier, som for eksempel kabel-TV-nett, mobilt bredbånd (UMTS eller CDMA2000) eller satellitt. Dette kan du sjekke hos bredbåndsleverandørene som leverer i ditt distrikt.

Sist endret

Alle teleleverandører har plikt til å registre sine kunder på en entydig måte, i følge Nkoms regelverk (ekomforskriften §6-2). Leverandørene er ikke lovpålagt å sjekke kundens identitet ved bruk av fødselsnummer, men dette kan være én av flere måter å sikre entydig registrering på. I den senere tid har vi sett flere eksempler på at personer har registrert kontantkort i andres navn (identitetstyveri). Å registrere fødselsnummer i stedet for kun fødselsdato kan være et tiltak for å redusere muligheten for identitetstyveri. Her kan du lese brevet Nkom har sendt mobiloperatørene om bruk av fødselsnummer.

Dersom du har et abonnement der du blir tilsendt faktura, er situasjonen noe annerledes. Leverandørene har da en egeninteresse av å kjenne din identitet, slik at de kan sende regningen til riktig person. Ved inngåelse av denne type abonnement har det derfor vært vanlig å måtte oppgi fødselsnummer. Mange teleleverandører forbeholder seg også retten til å foreta kredittsjekk av potensielle kunder, og fødselsnummeret forenkler denne sjekken hos kredittvurderingsselskapene. Hvis du vil vite mer om når teleoperatørene har anledning til å foreta kredittsjekk av deg som kunde, kan du kontakte Datatilsynet eller lese deres artikkel om emnet.

Sist endret

Det faller utenfor Nkoms kompetanseområde å ta stilling til om barn og unge lovlig kan inngå avtaler om kjøp av telefoni- og internettjenester, eller f.eks mobiltelefoner og annet utstyr som skal brukes i forbindelse med slike tjenester.

Dersom du har spørsmål knyttet til avtaler inngått av barn, kan du kontakte Forbrukerrådet. Du kan lese mer om beslektede temaer på Forbrukerrådets nettsider.

Sist endret

Dersom du har inngått en avtale om kjøp av teletjenester, er det i utgangspunktet alminnelig kontraktsrett som regulerer forholdet mellom deg og teleselskapet. Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven regulerer i utgangspunktet ikke avtaler om levering av teletjenester. Dette skyldes at disse regelverkene hovedsakelig regulerer salg av ting (fysiske gjenstander), mens for eksempel telefoni regnes som en tjeneste.
 
Det finnes allikevel andre lover som kan beskytte forbrukerens interesser. Her følger de mest relevante:

  • Ekomloven (lov om elektronisk kommunikasjon av 4. juli 2003 nr 83) med forskrifter stiller ulike krav til selskap som leverer teletjenester. Et eksempel er krav til skriftlig fullmakt fra kunden ved bytte av teleleverandør. PT håndhever denne loven.
  • Angrerettloven (lov om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted av 21. desember 2000 nr 105) regulerer fremgangsmåte og rettigheter ved fjernsalg. Forbrukeren kan blant annet avbestille tjenester som har blitt solgt på denne måten innenfor et visst tidsrom. Kontakt Forbrukerrådet for mer informasjon.
  • Markedsføringsloven (lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår 1. januar 2009 nr 2) setter rammer for hvordan selskapene kan opptre når de markedsfører seg. Kontakt Forbrukerombudet for mer informasjon.

Sist endret

Da tjenesten fast forvalg ble innført, mottok telekundene som benyttet denne tjenesten to fakturaer fra to ulike teleselskaper - en fra Telenor for de faste abonnementskostnadene, og en for tellerskrittene fra leverandøren av disse.

Årsaken til dette var at leverandørene som tilbød fast forvalg bare kunne fakturere sine kunder for tellerskrittene. For at disse leverandørene skulle kunne tilby sine kunder en samlet faktura med både faste abonnementskostnader og tellerskritt, ble tjenesten videresalg av abonnement innført.

Denne tjenesten innebærer at leverandørene med fast forvalg videreselger abonnementer fra Telenor. Det er dermed leverandøren som videreselger abonnementet som har avtaleforholdet til kunden.

Sist endret

Dersom du er Telenorkunde, kan du inngå avtale med andre teleselskaper om fast forvalg. Dette innebærer at hver gang du ringer, så slår telefonen din automatisk et firesifret nummer som overfører samtalen til et annet teleselskap enn Telenor. Samtalene dine faktureres da av det andre teleselskapet etter deres takster.

Tjenesten fast forvalg er en videreutvikling av tjenesten forvalg ved bruk av prefiks.

Sist endret

Faktura

Fakturaspørsmål avhenger først og fremst av avtalen mellom deg og teleleverandøren din.

Dersom du ønsker å klage på telefonregningen, bør du først sende en skriftlig klage til teleselskapet ditt. Du kan få hjelp til å utforme klagen via Forbrukerrådets klageveileder. Dersom du ikke får medhold, kan du klage saken inn for Brukerklagenemnda for elektronisk kommunikasjon.

Nkom kan ikke gripe inn i fakturasaker. PT fører tilsyn med teleselskapene og påser at de overholder pliktene de har etter lov om elektronisk kommunikasjon (ekomloven). Denne loven sier ikke noe om hvordan selskapene skal forholde seg til kundene ved feilaktig fakturering.
 
 

Sist endret

Lov og forskrift om elektronisk kommunikasjon har ikke regler om betalingsfrister for telefonregninger. Det er Forbrukerrådet som kan hjelpe deg med slike spørsmål.

Fra Forbrukerrådet har Nkom fått oppgitt at det vanlige er at første betalingsfrist skal være så lang at man har en rimelig anledning til å betale regningen, men det finnes ingen lovregler man kan vise til i slike saker.

Sist endret

Lov og forskrift om elektronisk kommunikasjon har ikke regler om betalingsfrister for telefonregninger. Det er Forbrukerrådet som kan hjelpe deg med slike spørsmål.

Fra Forbrukerrådet har Nkom fått oppgitt at det vanlige er at første betalingsfrist skal være så lang at man har en rimelig anledning til å betale regningen, men det finnes ingen lovregler man kan vise til i slike saker.

Sist endret

Når en mindreårig er registrert som bruker av et mobilabonnement, skal teleselskapet sikre at brukeren ikke blir tilbudt innholdstjenester som inneholder grove voldsskildringer eller har pornografisk innhold (ekomforskriften § 5a-5).

Det er teleselskapet som står fullt ut ansvarlig overfor brukeren, og som krever betaling på vegne av innholdsleverandøren. Dersom det oppstår økonomisk tvist om innholdstjenester, må tvisten søkes løst ved at mobilabonnenten klager til teleselskapet. Teleselskapet skal ha en tilfredsstillende ordning for å behandle klager på innholdstjenester.

Dersom tvisten ikke løses mellom mobilabonnent og teleselskap, så kan saken bringes inn for Brukerklagenemda for elektronisk kommunikasjon (BKN).

Sist endret

Det er ikke noe i regelverket som er til hinder for at teleselskapet kan kreve dette. Når det gjelder dokumentasjon av samtaler, så har ikke teleselskapene noen plikt til å oppbevare såkalte trafikkdata (som viser hvem du har ringt til) over tid. Trafikkdata skal tvert imot 'slettes eller anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendig for kommunikasjons- eller faktureringsformål', i følge ekomloven § 2-7. Datatilsynet har satt en frist for sletting av samtaledata på tre måneder, kontakt Datatilsynet for mer informasjon om dette.

Du kan bestille tjenesten spesifisert faktura fra teleselskapet, slik at du kan kontrollere fakturaen mot faktisk bruk, jf. ekomforskriften § 1-9.

Teleselskapet ditt har imidlertid ingen plikt til å sende ut spesifisert faktura for samtaler du hadde før du bestilte denne tjenesten. Dersom du ikke ønsker å betale regningen, kan du sende en skriftlig klage til teleselskapet ditt, og eventuelt deretter ta saken videre til Brukerklagenemnda.
 

Sist endret

Ja, dette kan skje dersom man f.eks. kommer til en telefonsvarer. Selv om man legger på uten å legge igjen en melding, vil man måtte betale oppstartsavgift og noen sekunders samtaletid.

Dersom du ringer et telefonnummer som er knyttet til et sentralbord, kan en automatisk viderekobling i sentralen i noen tilfeller også medføre at det registreres tellerskritt selv om ingen svarer i andre enden. Hvis du, etter å ha tatt høyde for slike oppringinger, likevel skulle mene at fakturaen du har mottatt fra teleselskapet ditt er feil, så kan du sende en begrunnet klage til teleselskapet.

Sist endret

Uønskede oppringinger

I utgangspunktet ja. Teleselskapene har plikt til å tilby en tjeneste som gjør det mulig for deg som kunde å reservere deg mot oppringinger fra skjult nummer. Dette følger av ekomforskriften § 6-1 annet ledd (Lovdata). Tilbydere av mobiltelefoni har imidlertid fått dispensasjon fra dette kravet.

Dette har sammenheng med at det vil påføre tilbyderne av mobiltelefoni store kostnader å utvikle funksjonalitet for dette i mobilnettene. Det er samtidig få mobilkunder som etterspør tjenesten. Dette har nok sammenheng med at de fleste vil avvise oppringninger fra skjult nummer med et enkelt tastetrykk på sin egen mobiltelefon.

Dersom du eventuelt utsettes for telefonsjikane fra et skjult nummer bør du ta kontakt med ditt teleselskap og politiet.

Sist endret

Det er teknisk mulig å bruke datamaskiner eller dataprogrammer til automatisk oppringing av mange samtidig. Ofte brukes dette i forbindelse med telefonsalg eller reklame.

Nkoms regelverk sier ikke noe om dette, men markedsføringslovens §15 (Lovdata) gir regler om både telefonsalg og reklame via elektroniske kommunikasjonsmidler (sms, mms, telefaks og automatiske oppringninger). Det er Forbrukerombudet som arbeider med disse spørsmålene.

Sist endret

Skifte av selskap

I følge ekomforskriften må en teleleverandør ha en skriftlig fullmakt fra deg for å kunne overføre deg til seg (se §§ 1-10 og 3-6). Skriftlig fullmakt kan gis via SMS, e-post, telefaks eller ved at man skriver under på en avtale, eksempelvis hos en gateselger. Nkom har stilt krav til hva en skriftlig fullmakt må inneholde.

Dersom den nye tilbyderen ikke kan fremvise dokumentasjon på en tilfredsstillende skriftlig fullmakt, så kan avtalen være ugyldig etter ekomloven § 10-11.

 

Sist endret

Hvis du ønsker å bytte tilbyder, henvender du deg direkte til din nye tilbyder. Denne tar så kontakt med din gamle tilbyder for å få gjennomført flyttingen. Din gamle tilbyder skal gjennomføre porteringen senest ved utgangen av etterfølgende virkedag etter at han mottatt korrekt anmodning fra din nye  tilbyder. Du kan anmode om lengre gjennomføringstid hvis du ønsker det. Din nye tilbyder skal opplyse deg om praktiske forhold, herunder postforsendelse, som medfører at du kan avtale lengre gjennomføringstid.

Sist endret

Når du er kunde hos et teleselskap som videreselger telefonabonnementer eller har fast forvalg, må du tilbakeføre abonnementet til Telenor før du kan bytte til et annet teleselskap som videreselger telefonabonnementer.

Årsaken til dette er at kun Telenor-kunder kan få tilbud om videresalg.

Sist endret

Dersom du skal bytte teleselskap og ønsker å beholde telefonnummeret, så må du kontakte det selskapet du ønsker å bli overført til. Dette selskapet vil da sørge for at nummeret ditt blir overført, og at abonnementet hos ditt gamle selskap blir sagt opp.

Dersom du selv sier opp abonnementet hos ditt gamle selskap, så mister du nummeret ditt da dette blir tilbakeført til det gamle selskapet.

Sist endret

Telefonnummer

Nkom tildeler serier av telefonnumre til teleselskapene, som deretter fordeler numrene enkeltvis til sine kunder. Nkom kan ikke tildele enkeltnumre eller nummerserier til privatpersoner (med unntak av femsifrede numre).

Dersom du ønsker et bestemt telefonnummer, må du først sjekke om nummeret er ledig. Dette kan du blant annet gjøre på telefonkatalogen.no. Dersom du ikke finner noen oppføringer på nummeret, kan du se i norsk nummerplan hvilket teleselskap som har fått den aktuelle nummerserien tildelt fra Nkom. Deretter kan du kontakte selskapet og høre om nummeret du ønsker er ledig.

Dersom det i nummerplanen står ’ledig’ eller ’reservert’ på en nummerserie, så betyr dette at nummerserien ikke er tildelt noe teleselskap ennå. Teleselskaper kan få tildelt slike ledige nummerserier, men dette kan først skje når selskapene har brukt store deler av de numrene de allerede har fått.

Sist endret

Nkom tildeler ikke vanlige 8-sifrede nummer til sluttbrukere (mobile/geografiske nummer mv.). For å få tildelt 8-sifret nummer må du kontakte tilbyderne direkte. Du kan se hvilket selskap som er tildelt de aktuelle nummer her.

NB: Nummer kan være videresolgt eller utportert til annen tilbyder av abonnenten.

Nkom tildeler 5-sifrede nummer, 4-sifrede nummer for opplysningstjenester og andre spesialnummer (fastnett). Les mer her (under ”nummerserier”) for hvilke nummer som er tildelt og hvilke som er ledige.

Sist endret

Nkom, Forbrukerombudet og Telenor har gitt en anbefaling om at fasttelefonnumre skrives med to og to sifre sammen, dvs. 2 2 2 2, mens mobilnumre skrives 3 2 3, på samme måte som 8xx-serien.

Årsaken til dette er at forbrukerne i sin tid ønsket at det skulle være mulig å se ut fra skrivemåten hvilket kostnadsnivå man kunne forvente når man ringte de ulike numrene.

Nummeropplysningstjenestene bruker gjennomgående den anbefalte skrivemåten for sine tjenester på internett mv. Det understrekes imidlertid at dette kun er en anbefaling.

Sist endret

Hvilke nummer som er tildelt de ulike tilbyderne og hvilke som er ledige kan du lese mer om her.

Tilbyder kan ha solgt nummer videre eller det kan ha blitt utportert til annen tilbyder av abonnenten.

Nkom tildeler ikke SMS-nummer (CPA-kortnummer). Slike 4- og 5-sifrede nummer blir disponert av de mobile netteierne i fellesskap, og blir brukt til SMS-baserte innholdstjenester.

Sist endret

Kontakt ditt teleselskap og få de til å rette opp feilen. Teleselskapet skal oppdatere nummeropplysningsvirksomhetene de har avtale med slik at feilen rettes opp.

Haster det, eller du opplever at det ikke fungerer, kan du også henvende deg til nummeropplysningsvirksomhetene direkte. En oversikt over registrerte nummeropplysningsvirksomheter (med egen database) finner du her.

Det er ikke sikkert alle nummeropplysningsvirksomhetene har avtale med teleselskapet ditt.
Ekomforskriften § 6-3 har regler om utveksling av nummeropplysningsinformasjon fra teleselskaper.

Sist endret

Som kunde har du rett til å be ditt teleselskap om gratis å reservere ditt telefonnummer og/eller adresse mot utlevering til allmennheten. Se ekomforskriften § 6-2 tredje ledd.

Dette innebærer at ingen skal kunne få opplyst telefonnummer/adresse hvis de henvender seg til tilbyder. Opplysningene skal ikke utveksles til nummeropplysningsvirksomheter (se § 6-2 femte ledd).

Du kan også be om hemmelig nummer (§ 6-2 fjerde ledd) som normalt er en tjeneste som tas betalt for. Din tilbyder skal informere deg om hva hemmelig nummer innebærer i forhold til reservasjon.

Sist endret

Teleselskapene har i dag lov til å la deg beholde bredbånds- eller fasttelefonnummeret ditt, både når du flytter innenfor samme fylke og fra ett fylke til et annet. Selskapene har imidlertid ingen plikt til å ha tekniske løsninger på plass som gjør flytting av slike numre mulig.

Du bør derfor kontakte teleselskapet ditt og høre hva de kan tilby deg dersom du ønsker å beholde fasttelefon- eller bredbåndstelefonnummeret ditt når du flytter.

Sist endret

Som hovedregel har teleselskapet ditt taushetsplikt på den måten at de ikke har lov til å gi ut opplysninger om din telefonbruk til andre. Dette følger av ekomlovens § 2-9.

Taushetsplikten er imidlertid ikke til hinder for at du får informasjon om hvem som har ringt til deg, eller hvem du har ringt til (unntaket er dersom noen har ringt deg fra hemmelig nummer).

Teleselskapet ditt er likevel bare forpliktet til å gi ut så mye opplysninger at du kan kontrollere din egen faktura. Siden inngående samtaler stort sett ikke blir fakturert (med mindre du er i utlandet), omfattes ikke disse av denne plikten. Man kan derfor si at teleselskapet har rett, men ingen plikt, til å gi deg informasjon om hvem som har ringt til deg.

Sist endret

Nei. Fra 2010 ble hvite sider i telefonkatalogen ikke lenger utgitt i trykket utgave, og eksisterer kun i nettutgave: www.1881.no. Fra 2012 gir Eniro ikke lenger ut Gule sider. Ditt Distrikt gis fremdeles ut i trykt utgave.

Sist endret

Pris

Ja. Utgangspunktet er at hvert teleselskap selv velger prisene de vil tilby sine kunder (sluttbrukerpris). Nkom regulerer ikke sluttbrukerprisene, og kan ikke overprøve disse. Et lite unntak fra dette er reglene om internasjonal gjesting i mobilnett.

Nkom kan regulere prisene som tilbyderne kan ta av hverandre som innsatsfaktor for tjenester til sluttbrukere (grossistpriser). Du kan lese om denne markedsreguleringen her.

Sist endret

Det er teleselskapet ditt som setter innringerprisen (sluttbrukerprisen) til slike nummer. Den du ringer til kan ikke påvirke dette. En oversikt over prisene til spesialnummer skal finnes hos de ulike operatørene. Derfor er det viktig å sjekke med teleselskapet hva det koster å ringe til spesialnummer før man inngår abonnement.

Nkom regulerer i liten grad hvilke priser en tilbyder kan ta fra en sluttbruker.

En del av innringerprisen går til anropsmottakers teleselskap, men hovedinntektene ved anropet tilfaller teleselskapet ditt. Den du ringer til har ikke rett til utbetaling av deler av samtalekostnaden for slike nummer.

Bedrifter, organisasjoner og offentlige etater velger selv om de vil være tilgjengelig på vanlige geografiske nummer eller på spesialnummer.

Sist endret

Telefonseleskapene kan i utgangspunktet velge om de vil benytte sekundtaksering eller intervalltaksering (for eksempel betaling for påbegynt minutt).

Selskapene skal opplyse sine kunder om hvordan de priser sine tjenester, se § 1-7 nr. 3 i ekomforskriften.

Sist endret

Dersom man først har anskaffet bredbåndstelefoni, kan det bli dyrt å få vanlig fasttelefoniabonnement igjen. Årsaken til dette er at man ved anskaffelse av bredbåndstelefoni flytter sitt telefonnummer ut fra Telenors nett.

For å bli koblet til Telenors nett igjen, må man derfor etablere et nytt abonnent, og betale en etableringsavgift til Telenor (se Telenors prisliste).

Sist endret

Telenor er i avtale om leveringspliktige tjenester med Staten v/ Samferdselsdepartementet forpliktet til å utgi en telefonkatalog over alle abonnenter av offentlig telefontjeneste i Norge (også abonnenter hos andre telefonitilbydere). Fra og med 2010 utgis den kun elektronisk.

En oppføring (telefonnummer, navn, adresse) i Telefonkatalogen Hvite sider er gratis og inngår i fast- og mobilabonnementet ditt. Dette gjelder også bedrifter mv. Vil du ha ekstraoppføringer i katalogen (yrkestittel, husstandsmedlemmer osv.) kan det kreves betaling for dette.

Telenor har satt ut oppgaven med elektronisk versjon av telefonkatalogen til Opplysningen 1881. Papirbasert katalog utgis tilsvarende ikke lengre.

Eniro og andre nettbaserte katalogtjenester kan ta betaling dersom du som bedrift eller lignende ønsker oppføring i deres ”gule sider” eller tilsvarende elektronisk eller på papir. Vanlige kommersielle vilkår gjelder.

Sist endret

For å få informasjon om dette må du ta kontakt med kundeservice hos teleselskapet ditt, eller gå inn på selskapets internettsider.

Sist endret

Nei, hvis ikke avtalen med din tilbyder sier noe om dette, så må du selv følge med og eventuelt be om endringer.  Telepriser.no gir oversikt over tjenester og priser.

Sist endret

Feilretting

Ja. Dersom du har inngått en avtale med et teleselskap om levering av telefonitjenester, må selskapet sørge for å levere disse tjenestene i henhold til avtalen.

Når det gjelder hvor raskt feilretting skal skje, må du sjekke om avtalen med teleselskapet sier noe om dette. Teleselskapene kan velge å tilby garantert feilrettingstid eller utrykningstid til feilretting, enten som en del av abonnementet, eller som en tilleggstjeneste du må betale ekstra for. Ekomregelverket, som Nkom håndhever, sier ingenting om hvor raskt slik retting skal skje, heller ikke når liv, helse eller verdier står på spill.

Sist endret

Om fasttelefonen din virker når strømmen går, avhenger både av hvordan du selv har sikret deg mot strømbrudd (dersom telefonen din er koblet til strømnettet), og hvordan teleleverandøren din har sikret nettet sitt mot strømbrudd.

For å forhindre at telefonforbindelsen forsvinner når strømmen går, kan du sørge for at telefonen kan drives av en reserveløsning, som batterier eller strømaggregat (ofte kalt UPS). Slike reserveløsninger vil imidlertid være til liten hjelp dersom leverandøren din ikke har gjort de nødvendige tiltak hos seg for å sikre seg mot strømbrudd i nettet telefonitjenesten leveres gjennom. Sjekk derfor dette med leverandøren.

Sist endret

Det beror på avtalen du har med ditt teleselskap og alminnelig erstatningsrett om du har krav på erstatning hvis telenettet faller ut. Dersom du ikke kommer til enighet med din tilbyder har du rett til å klage til Brukerklagenemnda for Elektronisk Kommunikasjon (BKN).

Sist endret

Utlandet

Teknisk sett vil de fleste apparater med taster fungere i utlandet, men det kan hende at stikkontakten ikke passer. Dersom telefonen din er ny og har en liten stikkontakt med seks pinner, så er det stor sjanse for at du vil kunne bruke denne i utlandet. Har du imidlertid en eldre telefon med f.eks. en tre-pinners stikkontakt, så vil du nok trenge en overgangskontakt (adapter). Denne må kjøpes i Norge, f. eks. på flyplassen eller hos en butikk som selger telefonapparater.

Innen EØS skal telefonapparatet være CE-merket, hvis ikke kan det bli stoppet i tollen. For land utenfor EØS kan det være andre restriksjoner. Kontakt det aktuelle landets ambassade eller utenriksstasjon i Norge på forhånd.

Sist endret

Årsaken til dette er sannsynligvis at enkelte utenlandske nettoperatører ikke har åpnet for trafikk til de norske femsifrede telefonnumrene. I noen tilfeller kan det fungere å taste tre vilkårlige siffer bak det femsifrede nummeret.

Sist endret